Finn din indre flinke pike

I år har jeg laget en studieplan. Den er såpass detaljert at det er på grensen til det forstyrrende.

Vi snakker regulering av når jeg skal komme på skolen, tid jeg kan dra derfra, samt en infløkt belønningssystem.

Men, jeg trenger det. Har en noe uheldig uvane med å flyte gjennom fagene mine frem til to uker før eksamen, samt å ikke være på lesesalen før klokka elleve.

(Dessuten har jeg, som den jusstudenten jeg er, selvfølgelig laget en regel om at planen kan fravikes dersom det foreligger "særlige grunner".)

Så. Mandag morgen ringte vekkerklokka halv syv. Og jeg sto opp!!!

Kun en og en halv time senere var jeg klar for å dra til skolen. (Bruker ekstremt lang tid om morgenen. Ikke fordi jeg er trøtt, men fordi jeg alltid bruker lang tid på ting. Tror jeg hadde passa veldig bra inn i et utviklingsland...)

Jeg løp til bybanen, med høye hæler, kaffe, og frokosten i hånda. (Halvannen time er tross alt ikke nok tid til å stelle seg OG spise.) 

Hadde aldri tatt bybanen så tidlig om morgenen før, så det var jo en opplevelse i seg selv. Hvis du er opptatt av komfort og sånn, så ville jeg ikke anbefale hæler. Siden det er umulig å finne sitteplass.

Selv har jeg vel alltid vært en "lid-for-skjønnheten" type jente, så jeg tok på meg hæler i dag og, jeg. Greide å stå opp tidlig andre dag for rad, nemlig. Og da brukte jeg kun EN time, så vi ser helt klart en fremgang...

Ellers så må jeg ærlig innrømme at jeg syntes det er bittelittegranne grusomt å ikke bo i sentrum lenger. 

Som jeg sa til Kristine her forleden, hva om jeg plutselig får ekstremt lyst på en caffe latte? Hva skal jeg gjøre da??

Kristine påpekte at jeg vel aldri har dradd ut ens ærend for å kjøpe med meg en kaffe før. Selv da jeg bodde i sentrum.

Men. Jeg hadde muligheten. Det er det som er poenget.

Etter min mening er det faktisk litt ødeleggende for ens psykiske helse å bo veldig sentralt. Slik jeg bor nå, så tar det bare ti minutter å komme seg inn til sentrum. Og bybanen går hele tida, hele døgnet. Og likevel føler jeg at jeg har flytta på landet. 

Nå må jeg lese mer, forresten. Blogger på skolen, siden vi enda ikke har nett i leiligheten. Og bildene er sponset av weheartit, da jeg fortsatt har et ødelagt minnekort. (Har bare 500 kr til stipendet kommer, sånn hvis dere lurte, så prøver å være litt sparsommelig...)

Snakkes!