En dag i livet

Idag våknet jeg klokken syv.  Av meg selv. Fordi en av mine livsregler er å ikke befinne meg i bevisst tilstand før klokken åtte, halvsov jeg til klokken åtte.

Men. Altså. Vet dere hva dette betyr???

Jeg begynner å bli voksen, det er det det betyr. 

Etter at jeg sto opp, hadde jeg frokost med Cecilie og Astrid. Siden leiligheten vår er ekstremt lytt er det Veldig Viktig at de som står opp tidlig er så stille som mulig.

Og det pleier egentlig alltid å gå bra.

Bortsett fra når jeg står opp tidlig. Da ender det alltid opp med skravling rundt frokostbordet. Siden samtaler tross alt går to veier liker jeg å tenke at det bare er mitt nærvær i seg selv som bidrar til dette. Selv om jeg må kanskje ta litt skyld i det selv også.

Litt. 

Ellers så leser jeg hjemme i dag. For once in my life. Det positive med å lese hjemme er at du kan sitte i senga og lese. Det er kanskje mer ergonomisk å sitte ved pulten, men det er dessverre ikke en mulighet for meg, da den er så full av ting.

Og jeg har faktisk ikke tid til å rydde den, da jeg studerer juss og det alltid er ekstremt mye å gjøre, skolearbeidsmessig!!!

Nå vil nå kanskje noen kommentere at jeg ser ut til å ha tid til å blogge, men det er faktisk uvesentlig i denne sammenhengen. Ish.

Dette er forresten bilde av boka mi. Juridiske skolebøker er kanskje ikke kjent for å vinne designpriser sånn generelt sett, men jeg mener likevel at dette er en alltime low.

Jeg mener, kunne de ikke iallefall endret fargen? Gjort den litt mer spenstig, litt mindre "hudfargen til etnisk norske normenn om vintereren". (Fargen er mye lysere i virkeligheten enn på bildet på nettet. Her er den mer "hudfargen til etnisk norske nordmenn på Sydenferie".)

Og så er det hånda. Den lille, bandasjerte hånda med papirlappen. Et slags halvhjertet forsøk på å livne opp boka, kanskje. Og hva er greia med papirlappen??

Innholdsmessig er den forøvrig superkomplisert, da forfatteren 1) Skriver på ubernynorsk, og 2) Har et avslappet forhold til struktur. MEN. Det jeg fant ut i dag, da jeg begynte å lese ting for annen gang, var at 1) Jeg begynner å komme inn i ubernynorsken, og 2) Jeg faktisk - tro det eller ei, LIKER boka. Den ER faktisk veldig bra. Og merkelig nok liker jeg best når ting er litt ustrukturerte.

Jeg bare syntes orden er litt overvurdert.

Men jeg alfabetiserte bokhylla hele barndommen, den skal jeg ha.

Og nå MÅ jeg faktisk rydde rommet mitt. Kanskje.