Menighetsspraksis, jul, og oppkast

Jeg tror jeg elsker klassen min. Seriøst. Nå har vi menighetsspraksis igjen, denne ganga er det, foruten meg, Kristine, Astrid, Elene, Jeremiah, Daniel, Anne Marie, Linda, Hanne, og Kristian (miljøarbeider) som er stasjonert i Elverum. Yay! Vi har, sånn blant annet, holdt andakt på gamlehjem, vært på Ny Generasjon, og arrangert julebasar. Og du vet, bare hengt sammen og gjort koselige ting som å se på film og prata. Onsdag kveld satt vi jentene (utenom stakkars Hanne, som lå og spøy) og ba for hverandre =)

Siden det er desember og alt er også julestemningsfaktoren ganske så høy. Vi åpner sjokoladekalenderne, og, for min del, mammas hjemmelagde godterikalender, hver morgen og julemusikken spilles hele tida. I tillegg er det snø og superkaldt.

Julemessebasargreiene fortsetter idag, så snart skal vi sette igang med vaffelsteking og loddsalg. Senere i kveld skal vi ha ungdomssmøte, og søndag er det gudstjeneste, hvor jeg, av alle mennesker, skal være med på lovsangen. Jeg mener, jeg synger ikke skjærende falskt, men det er ikke sånn fantastisk akkurat heller og jeg har aldri sunget i en offentlig opptreden eller hva det nå er og jeg vet at sangkvaliteten ikke skal ha noe å si under lovsang, men, vel, det har jo litt å si. MEN, det blir sikkert en bra utfordring for meg...

Å, som jeg nevnte istad så ble Hanne syk i forigårs. Det er jo synd på henne, men egentlig er det littegranne komisk, for klassen vår har veldig dårlig immunforsvar eller bare uflaks, jeg vet ikke helt, men det blir alltid noen syke på turene våre! Vi var i Stjørdal for to uker siden, og da fikk Ole og Hans spysyka. På nattoget. Og Kristian ble syk neste dag, og om kvelden ble ei av jentene (som av grunner dere snart får vite har utrykt at hun vil bli holdt anonym, så jeg kaller henne Anonym Jente i Klassen, eller AJIK) på rommet vårt dårlig.

Denne AJIK lå altså i overkøya også lå Astrid og meg i underkøya (dobbeltseng). Ca. klokka halv to på natta utspilte følgende scenario seg:

Astrid: Malene, jeg er våt!
Malene: (halvsov) hmmm...kanskje du er svett...(snur meg)
ca. 30 sekund senere:
Malene: (kjenner på toppen av soveposen) det er vått her!
Astrid: Det var det jeg sa!
Malene: (slår på lyset) DET ER SPY!!!!!
Astrid: ÆSJ! SPY!
(begge jentenes soveposer, og Astrids t-skjorte og lakenet er fulle av spy)
(begge løper ut på badet)
Malene: SPY!!!!!
Astrid: SPY!!!!!
(Begge gjør så det eneste logiske: faller sammen i total latterkrampe...)

Spy. Forbønn. Filmkveld. Hvordan kan man UNNGÅ å elske klassen vår?