Idag da jeg våkna og fant ut at jeg befant meg på mitt bittelille (takket være at Silje har overtatt mitt gigastore tidligere soverom), rosa rom og ikke mitt faktisk en god del større internatrom ble jeg overraska et sekund eller to.
"Vent nå litt," tenkte jeg, "hvorfor er jeg her?"
Jeg så ut av vinduet. "Og hvorfor er det snø her?"
Så kom jeg på det: "Juleferie, selvfølgelig. Men det forklarer fortsatt ikke snøen. Jeg bor på Sørlandet. Det snør ikke før i Mars her."
Det hadde visst vært like mye snø igår, men jeg hadde liksom ikke lagt så merke til den. Det er koselig å være hjemme iallefall. Og litt rart. Det er sånn "Oj, jeg har lyst til å finne på noe med noen, og for å gjøre det må jeg faktisk ta en telefon og finne en måte å transportere meg hend til dem. Hva skjer med det???"
Jeg gjør ting jeg ikke har gjort siden sist jeg var hjemme, som å løpe til bussen. Jeg har aldri vært spesielt glad i å løpe til bussen, spesielt ikke på vinteren, når du liksom må løpe litt forsiktig for å unngå å skli, og du driver å forestiller deg hvor vondt det vil være å falle, i tillegg til å be "la meg rekke bussen, Gud, lamegrekkebussen lamegrekkebussen". Men det føltes på en måte litt koselig og nostalgisk idag.
Og jeg gikk i byen og alt var sånn ca. som det alltid har vært og alle snakka Sørlandsk og julepynten var tatt frem og det så så fint ut. Jeg beklager, Hamar, men jeg tror jeg foretrekker Kristiansand rent bymessig =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar