søndag 21. juni 2009

Sommerlig inspirerte skriverier

Akkurat nå sitter jeg på verandaen i skyggen, under en parasoll. Det er sommerlig varmt (iallefall etter mine norske standarder). En mild, avkjølende bris sveipet forsiktig over meg, og jeg hører fuglesang i det fjerne. Vollevannet og - lenger ute-havet- glinser blått. Verden er rett og slett utrolig vakker, og jeg har sommerstemning =)

Nå har jeg satt meg i sola, med et håp om å kanskje faktisk bli litt brun for ei gangs skyld. Dette er muligens et noe urealistisk ønske. I de 19 årene jeg har levd har ordsammensettningen "Malene er brun" blitt brukt for å beskrive meg, ehm, jeg vet ikke, aldri? Seriøst. Det verste av alt er at allle de andre i familien min blir ganske brune. Jeg er rett og slett det svarte - jeg mener hvite - fåret.

Til og med i fjor, da jeg var tre uker på Hawaii, var den magre gevinsten for mine mange timer tilbrakt i solsteken at jeg mot feriens slutt fikk en fin liten brun glød i fjeset, som om jeg hadde tatt på solpudder eller noe. Så da sparte jeg kanskje ett minutt om morgenen, for jeg slapp liksom å faktisk ta på solpudder...mens min søster Silje, for eksempel, ble sykt brun nesten med en eneste gang.

Her en dag så satt jeg egentlig å tenkte over dette, at noen blir brune så raskt, mens andre må ta til takke med et knippe fregner, og hvor lite man kan gjøre med dette, og så begynte jeg å tenke på hvor sykt det er at det faktisk finnes mennesker som inndeler menneskers verdi etter HUDFARGE. Jeg skjønner jo at folk før kanskje fryktet de som var annerledes enn dem selv fordi det var uvant osv, men i vår moderne verden, hvor lite relevant er det ikke om du er likblek eller knallmørk? Hele den tankegangen er for meg helt ulogisk. Og EKSTREMT forferdelig. Det er lite som opprører meg så mye som rasister.

Over på mer overfladiske emner: sommerklær. Jeg trenger seriøst inspirasjon, så jeg har funnet litt bilder:



Bildene er altså fra Diane Von Furstenberg, jeg elsker fargene, blomstene, det er liksom søtt og romantisk, men samtidig sommerfriskt.

Imens jeg har sittet her og skrevet, funnet bilder, osv, har altså klokka (slik den har for vane) tikket og gått, og nå er den jo faktisk over fire. Det er ikke like varmt ute som i sted, men fortsatt sommerlig, hvilket gir meg stort håp om at de neste to-tre månedene vil være fulle av deilige, varme dager som denne.

Er det ikke deilig med ferie?

3 kommentarer:

  1. Haha, samme med meg! Hele familien min blir brun, men ikkje eg. Eller, jeg har egentlig ikke prøvd å bli brun på fire år da, men. I år skal jeg!

    Bloggen din er koselig :)

    SvarSlett
  2. Det er bra jeg ikke er den eneste som aldri blir brun, da! Er bloggen min koselig? Å, takk for det, det gjør meg glad å høre =)

    SvarSlett
  3. Hei malene, hanne her. Det er så gøy å lese bloggen din, særlig når du skriver ofte (mer enn en gang hver tredje måned, kremt kremt *bobla*). Jeg gleder meg til et langt blogginnlegg om london, men først og fremst å høre deg fortelle "live" :)

    SvarSlett