Pushing Daisies

Pushing daisies heter mitt nyeste favorittprogram. Det er rett og slett utrolig koselig, morsomt, vakkert, og ... annerledes enn det meste som vises på TV. Jeg tror ikke det vises i Norge, men jeg fikk sesong 1 til bursdagen, og ser sesong 2 på nettet.

Serien handler om paibakeren Ned og vennene\kollegaene\kjæresten hans.


Ned finner i tidlig alder ut at han har den spesielle gaven at han kan vekke opp døde ved å ta på dem. Men, om han tar på den oppvekkede personen ei gang til...så dør de for alltid. Og om han nøler lenger enn et minutt med dette vil en annen person i nærheten dø i stedenfor denne personen.


Etter en heller trist barndom åpner Ned som voksen sin egen pairestaurant, "the Pie Hole". Ned er i begynnelsen av serien en snill, men ganske tilbaketrukket og ensom mann.

Ned begynner å bruke sin spesielle gave ved å samarbeide med privatdetektiven Emerson Cod. De løser mord ved at Ned vekker opp den drepte, spør ham hvem som drepte ham, og så tar Ned på ham ei gang til (ellers hadde jo faktisk en annen person dødd.)


Emerson Cod er en ivrig strikker, elsker penger, og kommer alltid med sarkastiske kommentarer. Han har også en dyster hemmelighet.


Når Ned oppdager at hans barndomforelskelse, Chuck, er drept, greier han ikke å la være å la henne leve. Chuck og Ned finner raskt tilbake til følelsene de hadde for hverandre som barn, og Ned er lykkeligere enn noen gang. MEN, paret kan altså ikke ta på hverandre, for da dør Chuck. Som jeg sa, dette programmet er annerledes enn de fleste TVprogram...



Olive Snook, servitrisen i "The Pie Hole" har vært forelsket i Ned i årevis, og er IKKE så glad for at Ned har funnet kjærligheten med den mystiske Chuck. Hvem er Chuck, og hvorfor kysser hun og Ned igjennom cellofan?

I og med at Chuck egentlig skal være død og begravet (Ned oppvekte henne rett før begravelsen og tok henne ut fra kisten etterpå) kan hun ikke vise seg for tantene som oppdro henne, Lily og Vivian. Å, jeg digger Lily og Vivan. Som unge reiste de rundt og gjorde vannakrobatikk, men etterhvert fikk de matchende asosiale psykiske lidelse, hvilket gjorde at de holdt seg innendørs.


Chuck har alltid levd et beskyttet liv og passet på tantene sine, og er overlykkelig over å få en ny sjanse i livet. Men samtidig savner hun tantene veldig - og finner sin egen måte å hjelpe dem på!


Å, denne serien er bare utrolig skjønn! Alle personene har skikkelig gjennomførte bakgrunnshistorier og problemer og ting er liksom en slags miks av eventyr, drama og krim. En annen ting jeg elsker (som er grunnen til at jeg har med så mange bilder) er at fargene er så skarpe og klærne til alle er sykt fine. Jeg digger særlig Chuck sin stil. Hun kler seg egentlig i både 50, 60, og 70-tallsklær, med solbriller, kåpe, og skjerf en dag og søt hippiekjole den neste.

Love, love, love. Rett og slett.




Re