PsychoSensor og de Verste Vaktene: et eksamensmareritt?

Så...da var første eksamen, som forøvrig var i norsk hovedmål, overstått. Jeg var litt vel opptatt av dette i dag morges, jeg presterte faktisk å ta på meg jeans OG jeansjakka, hvilket egentlig er to ting jeg har en bastant regel om å ALDRI kombinere (av den åpenbare grunn at det ser rart ut.)

På besvarelsen skrev jeg en tolkning av et utdrag fra Nemi. Det var egentlig bittelitt interessant å skrive, for jeg digger Nemi. Og jeg tror det gikk bra. Men man vet jo aldri. Kanskje jeg misforsto alt totalt.

Eller kanskje min besvarelse blir retta av en PsychoSensor. En PsychoSensor er et maktsykt menneske som får en pervers glede av å gi ekstremt dårlige karakterer på eksamensbesvarelser.

Bilde av PsychoSensor: "Dette blir ren stryk...aldri sett noe så dårlig. Mohaha!!!"


Annen sensor: "Men...men...det var jo ikke så dårlig - å kjære, jeg elsker deg, du er så søt, og det er hundene våre også. Vi burde få 101 av dem! Eh...eksamen, ja...hvor var vi? Stryk? Å, kjære, jeg syntes virkelig vi bør få oss et dalmantinerprikket landssted. Hvis mamma kan bo med oss!".


PsychoSensor: "STRYK!!! Mohaha!!!!!!! Og nå, mine kjære bissevoffser, skal jeg kose litt med deeeeere, MOHAHA!!!!"

Så som dere ser har jeg ALL GRUNN til å være nervøs her...

Over på min faktiske eksamensopplevelse: det gikk ok, bortsett fra at jeg hadde Verdens Verste Vakter. Det var ei dame, og hun virka grei, men hun gikk i halv to tida, og da var de to Forferdelige igjen. De var kanskje i 70årene, og jeg tenker liksom at eldre folk er skikkelig fulle av livsvisdom og fred og glede osv. Men det var tydeligvis ikke disse. De var...sure. De skulte. Og virka egentlig litt sjokka over at noen (gisp!) satt helt til to. Seriøst. Den siste halvtimen travet han ene frem og tilbake i klasserommet, som om han virkelig, virkelig ikke greide å vente, noe som forøvrig var veldig forstyrrende.

Jeg ble faktisk ferdig rundt to, og da jeg skulle skrive ut var det noe som klikka litt, så de måtte hente en IT-person, hvilket førte til at jeg ble bittegrann forsinka.

MEN, vi har faktisk rett til 15 minutters innføring av omslagsarket på oppgaven vår. Noe vaktene ikke visste. Vi hadde (sånn ca.) den følgende koselige lille samtalen:

Vakt 1: du må bli ferdig nå. Du har ikke lov til å skrive etter klokka to.
Meg: men vi har rett til 15 minutters innføring!(denne kommentaren får null respons.)
Vakt 2: (skuler mistenksomt på meg fra kateteret).
Vakt 1: (plasserer seg RETT VED SIDEN AV MEG og følger min innføring med falkeblikk. Hvilket fører til at jeg blir nervøs, og skriver feil.) Du kan ikke føre inn mer nå!
Meg: Men...jeg har rett til det! Og det tok jo litt tid å skrive ut fordi dataen klikka! (dette møter også null respons)
Vakt 1: (idet jeg gir ham besvarelsen min. Klokka var da 14:07.) (ser surt på meg.) Nå har jeg sittet OVERTID...det skal jeg ikke!

...Det er som om de ikke skjønner at dette faktisk er en av de viktigste dagene i vår skolekarriere, og at det faktisk hadde fått oss til å føle oss litt bedre om de var litt, jeg vet ikke, snille. Når jeg blir gammel skal jeg bli vakt og være sånn skikkelig koselig, bake muffins til elevene og sende de oppmuntrende smil når de ser lost ut.