Israeliadventure part II: safe and sound

Da dette bilde ble tatt, følte vi at vi hadde reist langt allerede. Togtur fra Haifa, og deretter tidenes mest omfattende flyplasskontroll. Vi snakker FIRE passkontrolker, ett intervju, og sjekk av bagasjen for eksplosiver. 

Like etterpå kom vi i snakk med en israeler som jobbet på flyplassen. Han viste oss film fra gårsdagens rakettangrep (fikk ikke med meg fra hvilken by), filmet mens han dro til det lokale bomberommet. 

"We are at war, you know," sa han. 

Jeg merket meg ordene hans. Er det en ting som har slått meg i mine samtaler med lokalbefolkningen i Israel, så er det at konflikten sjeldent blir uttalt på en så direkte og alvorlig måte. Det er nok en oberlevelsesmekanisme, å heller komme med en galgenhumoristisk kommentar. 

Litt senere gikk vi på flyet. Det hadde vært ei fin uke, men jeg kjente at jeg gledet meg til å forlate landet og konflikten. 

Mobilene var avslått på dette tidspunktet, og vi satt og pratet med sidepassasjeren vår. Innimellom kommenterte vi at det var rart at flyet ikke lettet. 

Etter en stund fikk vi beskjed om at flytårnet hadde innstilt avgangen med en halvtime. Vi fikk ikke noe beskjed om årsak til dette. 

Det var først i 22-tida, i Sveits, vi fikk med oss de siste timenes hendelser: raketter avfyrt mot Tel Aviv, og mot Haifa! Disse byene blir betegnet som trygge, særlig Haifa. 

Vi hadde egentlig vært litt irriterte etter at vi landet i Zürich. Vi hadde mista overgangen til Oslo, og måtte bli natta over. Nå ble vi derimot bare fylt av en ekstrem takknemlighet, over å ha forlatt landet på det tidspunktet vi gjorde. 

I sted fant jeg forresten ut årsaken til forsinkelsen i Tel Aviv: flytrafikken måtte omdirigeres, for å unngå risiko for rakettangrep. 

Nå sitter jeg på Gardemoen, og kjenner at det er utrolig godt å være i trygge Norge. Mine tanker og bønner går ut til menneskene i landet, på begge sider av konflikten. Forhåpentligvis vil shalom, fred, en dag bli noe som preger dette landet.

Plakat fra restaurant i Haifa