fredag 18. juli 2014

And then they lived happily ever after...


Det er et travelt liv å ha ferie, skal jeg si dere. Her har det gått rett fra Israelsferie/krigsopplevelse til BRYLLUP!

Har gifta meg, skjønner dere. Vet ikke om jeg har nevnt at jeg var forlova? 

Ho ho, neida...det er ingen som har fridd til meg på kjempelenge, så jeg er IKKE forlova. (Lover å gi beskjed, dersom jeg skulle bli det)

Den som derimot har vært forlova, er jo Cecilie. Min samboer og bestiss siden slutten av barneskolen. På lørdag gifta hun seg med sin Alexander, og Astrid og jeg var forlovere.

Hadde på forhånd inntrykk at det å være forlover var veldig mye stress, men det var det virkelig ikke! Oppgavene på selve dagen er å holde tale, og ellers bare være nær bruden hele tiden, passe på at kjolen og sminken ligger greit, osv. Ja, også er du jo offisielt vitne til selve seremonien, da. Utrolig fint å kunne følge Cecilie så tett på denne store dagen i hennes liv.

Siden vi som sagt skulle være med bruden hele dagen, møttes vi allerede i åttetida, for hair and makeup session. Da jeg fikk høre om tidspunktet, må jeg si at jeg først var litt sånn "serr?" Cec ser sykt bra ut fra før av, liksom, jeg kunne egentlig ikke se for meg at man måtte bruke hele fem timer på å style henne.

Men, ja, akkurat det å lage en oppsats tar jo en del tid, da, det så jeg jo. Ikke overraskende ble hun ekstremt vakker, da hun var ordna ferdig. Da hun hadde tatt på kjolen, gjentok Astrid og jeg igjen og igjen at hun så ut som en kongelig, ha ha.


Astrid og jeg ble forresten også ordna på håret. Sykt gøy å få noen andre til å gjøre det, skulle gjerne hatt det hver morgen. 

Da vår kjære brud var klar, sendte vi henne av gårde i brudebilen med sin far. Det var et rørende øyeblikk skal jeg si dere! Hun var så fin! Vi har vært venner siden vi var elleve, og nå skulle hun gifte seg!! 

Vi møttes igjen utenfor kirka, for å passe på at kjolen lå fint. Og SÅ. Var det endelig tid for at Cecilie skulle gjøre sin entre! Selv om jeg hadde sett henne like før, var det stort å se henne gå oppover kirkegulvet. Deretter fulgt en fin vielse, og paret gikk sammen ut som et gift par - hurra!




Etter vielsen var det photoshoot, og Astrid og jeg hadde viktig oppgave i å fjerne barnåler og kvister som hele tiden festet seg til kjolen. Ha ha.

Deretter dro vi til Fevik, hvor selve festen starta. Linda og Hans var toastmastere med stålkontroll, og ledet oss gjennom kvelden. Høydepunktet for meg under middagen var nok brudens tale. Cec var kjempeflink, talen var både morsom og rørende.

I kaffen var det forloverne som skulle tale. Jeg har mange "skrekker" her i livet, men sceneskrekk er heldigvis ikke en av dem, så slapp å grue meg så mye. Vi var og en gjeng som fremførte en sang vi hadde skrevet selv. Det har blitt en tradisjon, selv om jeg ikke vet hvorfor, for det funker egentlig aldri så bra. LOL. I hvertfall, alle bare "du må synge i mikrofonen, Malene", og jeg bare "nei!" Men så ble det jo sånn, da. Igjen, bra jeg ikke har sceneskrekk...



Det ble i hvertfall en veldig fin kveld, med mange fine innslag. Etter at festen var over, var vi en gjeng som dro for å bade på stranda utenfor hotellet. Sykt gøy avslutning!

Moroa var forresten ikke over etter dette, for mange av gjestene ble igjen et par dager her i Kristiansand. Så det har vært ferie i egen by de siste dagene - herlig!


Håper dere og har en fin ferie, uansett hvor og hvordan den tilbringer - vi snakkes! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar