Baking og bryllup: del 2

På lørdag var jeg altså i bryllup. Det var like fantastisk som jeg trodde det skulle bli. Om ikke mer. Love was all around. Og bruden Camilla var kjempevakker, en skikkelig prinsesse.

For å gjenta det jeg skrev sist fredag; er det noe finere enn å se to mennesker velge å leve livet sammen?

Noe annet jeg elsker med bryllup, er at du har lov til å pynte deg massemasse. Så sant du ikke går i hvitt ;)

Jeg fikk ordna og krølla håret hos frisøren. Fordi. Håret mitt er litt kjedelig. Som mange retthårede jenter har jeg alltid elsket krøller. Jeg hadde faktisk ikke noe lyst til å vaske håret igjen og la håret mitt bli sitt vanlige jeg igjen. Jeg vurderte nesten å bare droppe det. Overleve på tørrsjampo resten av livet, liksom.

Bare egentlig ikke. For det hadde vært ekkelt. Og jeg tror ikke at det blir like fint som Camilla Phil sitt på den reklamen.

Det var i hvertfall utrolig gøy å være samlet og feire Camilla og hennes mann Eriks spesielle dag.

Og gøy at det nok blir flere bryllup de kommende årene. Siden vi plutselig har blitt Ganske Så Voksne, og folk har begynt å forlove og gifte seg.

Seriøst, det er litt rart.

Jeg mener, det er vel ikke så lenge siden vi var fjortiser og lekte nødt eller sannhet?

Selv om noen ganger leker vi fortsatt nødt eller sannhet. Og ut fra følgende bilde å dømme er vi ennå ikke helt kommet forbi fjortisstadiet....

Så vi er kanskje ikke helt voksne ennå.

Det er det jeg elsker med å være i tjueårene. Du er liksom voksen nok til å bo for deg selv og ta dine egne avgjørelser. Men samtidig er du ennå såpass ung at det er sosialt akseptert å være litt, du vet, barnslig. 

Men det slutter man kanskje aldri med å være?

En annen ting er at jeg tydeligvis fortsatt ikke er så gammel at jeg ikke lager totalt kaos på kjøkkenet når jeg laget mat. På onsdag skulle jeg nemlig lage disse kokoscupcaksene. Og sluttresultatet ble altså meget bra.

Men før jeg nådde så langt greide jeg å sprute ut fløte på halve kjøkkenet.

Og i går skulle jeg lage sjokoladekake. Og da sprutet jeg kakerøre over hele kjøkkenet.

Og hvis du nå tenker at jeg heller ikke er gammel nok til å innse at man ikke kan spise kake hver dag, så har du kanskje rett...men til mitt forsvar så hadde jeg besøk begge dagene, og man må tross alt lage noe godt til sine gjester!

Selv om enkelte av gjestene mine egentlig hadde godteløfte, men ble korrupert av kakebordet. Og det er kanskje dumt. Så jeg vurderer om jeg skal begynne å servere sunnere ting. Det er jo litt trist om halvparten av vennene mine utvikler diabetes fordi jeg pusher på dem cupcakes hele tida.

Cheers <3