Mitt dramatiske hjemmeliv

Det er lite som er så ødeleggende for studiemoralen min som å dra hjem. Seriøst. Jeg vet ikke om det er den fysiske avstanden fra Dragefjellet som gjør det, men samme hvor mange fine planer jeg har før avreise greier jeg liksom aldri helt å komme inn i "jeghareksamenomtoukerogmålæredettefaget" greia.

Jeg tror huset  mitt avgir for avslappende vibber.

Men. Nå sitter jeg på rommet mitt og lærer meg om samboeres arve- og uskifterettslige stilling. Bare at jeg legger muligens ikke hele sjela i det, tatt i betraktning at jeg også blogger. Hm.

Forresten, nå som jeg er hjemme har jeg spurt mamma ut om hele den "hvorfor har jeg aldri klippet gresset" greia. I følge vennene mine er dette nemlig ganske abnormalt. Selv jeg, som altså aldri har klippet gresset, syntes det er abnormalt.

Men mamma sa det var fordi vi ikke har plen. Hvilket jeg må si var et ganske logisk argument. For vi har faktisk ikke plen. Da vi bygde huset vårt fant foreldrene mine ute at det var mye lurere å bare bygge to kjempestore verandaer.

Nå har jeg faktisk hatt en bloggpause og jobbet på tankekartet mitt om samboeres arve- og uskifterettslige stilling. Tankekartet har både et streksystem og fargekoder. Fargekodene er min store stolthet. Systemet er kjempeavansert. Om jeg ikke lykkes med min juridiske utdannelse vurderer jeg faktisk å ta patent på det, og så holde studietekniske foredrag hvor jeg lærer det bort.

Og NÅ har jeg hatt en pause på flere timer. Jeg har spist (GRATIS) pizza. Og hjulpet til med stolrigging og dukpålegging, siden vi skal feire 80-årsdagen til Farmor her i morgen.

Vi har også hatt en slags "krise-i-hjemmet" type situasjon, da vaskemaskinen plutselig ble ødelagt. Kanskje ikke helt ideellt dagen før vi skal ha 36 gjester.

Det fine med å leie er at du kan ringe til huseieren og be ham ordne opp i slike situasjoner. Vår huseier er riktignok litt vanskelig å få tak i, da han "mister" halvparten av mailen vi sender ham, i tillegg til å skifte telefonnummer hver fjerde måned, men uansett.

Foreldrene mine er imidlertid sine egne huseiere, og måtte da ordne opp i problemet selv.

Faktisk viste det seg at de som installerte vaskemaskinen for ti år siden hadde limt den fast til kjøkkenet?! Etter en veldig komplisert prosess jeg helst ikke vil vite detaljene på greide heldigvis pappa og naboen å få den løs. Og så skal vi installere vår nyinnkjøpte vaskemaskin. Antar jeg.

Om ikke dette var nok, så hadde vi en slags "dramatiske-hemmeligheter-blir-avduket" type situasjon etterpå. Mamma fortalte meg nemlig at Potifar lever et dobbeltliv!!!

Det er virkelig ekstremt sjokkerende.

Her har vi gått og trodd at vår kjære pusekatt tilbrakte dagene sine med å a) sove b) spise VÅR mat, c) fotfølge oss og d) drepe diverse smådyr i nabolaget.

Så viser deg seg at Potifars liv også inneholder å e) leve nevnte dobbeltliv hos naboen. Hvor han både sover, spiser DERES kattemat, og, mest sannsynlig, fotfølger dem!!! Han har til og med sitt alternative dobbeltlivnavn, Karl.

Jeg vet, Karl.

Ærlig talt tror jeg ikke jeg kan fortsette med tankekartet mitt på en stund. Det er altså litt vanskelig å få studieroen, når visse (firbeinte) familiemedlemmer viser seg å ikke være den jeg trodde de var.

Potifar hadde i det minste anstendighet nok til å være flau, da jeg konfronterte ham med hans hemmeligheter

I tillegg er det så mye mat her. Gratis mat. Og lyset virker i kjøleskapet, slik at jeg ser hva som er der. Det er så fint. OG jeg får caffe latte hele tiden.

Distraksjonene står virkelig i kø, altså.

Så det er kanskje like greit at jeg reiser tilbake på søndag. Jeg skal tross alt ha eksamen om to små uker til...

Cheers =)