En kvinne for sin hatt

Fine sørlandsbyen min. Skyfri himmel, sol og blaude konsonanter. Sjø og vind.

Fine venninnene mine. Som altså teknisk sett bor i Bergen, men, du vet, er man gode nok venner er det gøy å treffes uansett. Jeg skal se å treffe mine Kristiansandsbaserte venner også, da. Og mine Trondheim- og Oslo-baserte venner. 

Fine hatten min. Nyinnkjøpt igår. På indiska. Hvis du lurte.

Hele den greia med å gå med hatt er litt ny for meg. Det er faktisk veldig mye å tenke på. Sånn identitetsmessig.

For er jeg den type person som går med hatt? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det? Kan jeg bli det?

Når du går med hatt må du også passe på at den ikke blåser bort. OG når du går inn noe sted blir det liksom sånn "skal jeg ta av hatten? Skal jeg ha den på?"

Det var liksom ikke min intensjon å bli en hattetypeperson heller, da. Seriøst. Faktisk må jeg ha det av medisinskishe grunner. Nærmere bestemt "solbrent-hodebunn" problemet mitt.

Det er altså den type ting som skjer med meg. Og aldri noen andre. Og det er egentlig min personlige helse i et nøtteskall.

Jeg mener, jeg blir aldri veldig syk eller alvorlig skadet eller utvikler allergier eller noe. (Og det er jo veldig veldig bra.) Det bare skjer...rare ting med meg. Som at jeg setter fast sov-i-ro i øret. Eller får jalapenos i øynene. Eller blir distrahert mens jeg kutter brød og skjærer tommelen min. (det uvanlige med dette er at det skjer ekstremt ofte. Jeg går alltid med plaster, liksom.)

Eller at jeg altså brenner meg i hodebunnen.

Jeg pleier aldri å merke det heller. Det er alltid noen andre som bare "Malene! Hodebunnen din er KNALLrød!!"

Og jeg bare "Seriøst?"

Og de bare, "JA! Den er kjemperød! Seriøst, hva har du gjort for noe? Hvordan greide du det?"

Og jeg bare "Ehm. Jeg vet ikke."

Og så ser jeg meg i speilet, og hodebunnen min er liksom knæsjtype rød. Og jeg tenker at dette er kanskje ikke helt bra. Og så tenker jeg på hvordan jeg, takket være skumle artikler i blader om hudkreft, alltid smører meg kjempemasse. Og om hvor trist det hadde vært om jeg, etter alt det arbeidet, ender opp med å få hudkreft på det ene stedet jeg ikke har smørt, nemlig hodebunnen.

Det er veldig komplisert å smøre hodebunnen med solkrem. Tro meg, I have been there...

Og så begynner jeg å tenke på hva som skjer hvis man har hudkreft i hodebunnen. Jeg mener, hva gjør de da? Fjerner den?

Æsj, det vil jeg faktisk ikke vite. Hvilket er grunnen til at jeg kjøpte nevne hatt. Og nå går gjennom alle mine tidligere nevnte hattekvaler.

Det skal ikke være lett, gitt, å være en dramatisk ung kvinne. Særlig ikke når det blåser og sola skinner.

Sweet dreams <3