She writes again: våren, kjøleskap og mini-personer

I går kom jeg hjem til Kristiansand. Jeg hadde ikke vært hjemme siden jul. Min kjære, kjære fødeby, nå er jeg her igjen.

Det ser alltid sånn ut her, altså. Seriøst.

Til nå har jeg vel egentlig bare vært hjemme. Jeg har brukt en god del av tiden på å åpne opp kjøleskapene (merk flertallet) og stirre på mangfoldet som befinner seg der. Så har jeg tatt en pause fra det og stirret på innholdet i skuffene våre. Det er fantastisk. Jeg føler jeg er på en matbutikk, og da snakker jeg ikke REMA 1000, (jeg har et veldig intenst, hat/elsk forhold til REMA 1000. Særlig den på Xhibition i Bergen sentrum. Kanskje jeg skriver et innlegg om det en gang.) men ICA eller Meny. (jeg ELSKER ICA og Meny. På en uoppnåelig, "you are out of my league" type måte.)

Jeg mener, i dag da jeg skulle spise frokost kunne jeg liksom velge mellom cirka tjue forskjellige ting å ha på skiven min. Alt fra jarlsbergost og bringebærsyltetøy til pesto og soltørkede tomater. Hjemme kan jeg ikke ha mer enn kanskje to-tre ulike pålegg i kjøleskapet. Hvis ikke blir maten bare dårlig. Voksne folk aner virkelig ikke hvor heldige de er.

Ellers må jeg si at den siste uken har vært utrolig koselig, selv om jeg holdt på å sovne hele tiden. Vi hadde masse besøk fra fjernt og nært, blant annet vår kjære klassekamerat, Ole.

Enkelte av vennene mine har utrykt bekymring for at jeg skal legge stygge bilder av dem ut på bloggen min. Jeg håper dette bildet beviser det motsatte!!!

Noe annet som btw er fantastisk, er det at jeg de siste dagene har kunnet gått ute uten å kommentere "jeg fryser! hvert tredje minutt. Med andre ord: det er vår!!!!

På søndag befant jeg meg plutselig alene hjemme noen timer for kanskje tredje gang i år. Det gjorde meg bittelitt desperat siden jeg egentlig liker å ha sosial kontakt 24/7. Men så fant jeg ut at jeg kunne gjøre det eneste i verden jeg egentlig liker å gjøre alene, nemlig gå en tur.

Det var kjempedeilig. OG, siden det ikke var glatt ute eller noe behøvde jeg ikke være redd for å falle ned og dø. Eller fryse og dø. Jeg var riktignok litt redd for crazy eneboertype mordere som går rundt i skogene og leter etter forsvarsløse jenter, men hvem er vel ikke det??? Og forresten så er jeg ikke forsvarløs, jeg lærte faktisk selvforsvar i en bursdag en gang. Jeg har muligens glemt deler av det nå, men uansett.

Skogen. Du tror du er så trygg der. Men egentlig...er den full av farer. Oh yes!

Uansett, etterpå vurderte jeg å sole meg i bikini. For det var jo ti grader ute! Nesten syden!

For noen uker siden snakket jeg med Kristine om dumme folk som kler seg for lite om våren og dermed blir syke. Men nå har jeg egentlig innsett at jeg er den dumme personen! (Og bevis for det kan fås i forrige innlegg...)

Selv om egentlig har hele den "kle seg for lite og få halsbetennelse"greia nå virket til min fordel, fordi nå er sikkert immunforsvaret mitt ekstremt sterkt, og jeg kan liksom ligge og sole meg hele påska på verandaen...i ti grader...seriøst, jeg er så sykt smart! Hvorfor studerer jeg ikke medisin, det er DET jeg lurer på...

Nå må jeg forlate min blogg og skrive litt mer om andre ting. Nærmere bestemt barns intelligens. Jeg får veldig lyst på barn av å lese utviklingpsykologi. Du vet, en mini-person å kle på søte små antrekk og spre min visdom til. Jeg nevnte dette til mamma en gang og, på tross av at cirka hele karrieren hennes dreier seg om barn var hennes støttende kommentar at "barn skriker veldig mye".

Og det er sikkert sant. Og uansett så tror jeg at jeg skal få meg en utdannelse først. Ikke for å snakke om en person som kan bidra med andre halvparten av genene til nevnte ikke-eksisterende barn.

Til da så har jeg i det minste vennene mine. På tross av at de ikke er mini-personer leker jeg av og til stylist og kler dem opp i - om ikke altfor små og søte - så iallefall ganske så kule antrekk. Jeg prøver også å spre min visdom til dem så godt jeg kan, men av en eller annen grunn vil de liksom ikke alltid ta imot den?

Vet ikke helt hvorfor egentlig, men det er vel ikke alt man skal skjønne her i verden...