Menighetsspraksis

Gjett hvor jeg er akkurat nå?

Nei, jeg er IKKE i isolat eller noe, svineinfluensaen ser faktisk ut til å ha forlatt hedmarktoppen (og takk og lov for det!). Jeg er rett og slett i ELVERUM, denne fantastiske byen sånn på Østlandet et sted. Og det er kult. Det finnes, la meg se, ei elv her, det er vel derfor det heter ELVErum og ikke bare Rum. Ut av vinduet ser jeg en diger Felleskjøpet. Også er det veldig mange frisører og blomsterbutikker sånn i forhold til innbyggertallet. Men det er bra. Fint hår er viktig (sånn på listen over ting som kanskje ikke er SÅ viktige egentlig, men som likevel på en overfladisk måte ER det). Og det er blomster også.

Nå er det kanskje noen (av de som altså ikke vet det) som lurer på hvorfor jeg er i Elverum, sånn av alle steder. Det er vel ganske kjent at jeg liker å dra på spontane turer til random steder, men det er altså ikke det jeg gjør nå. Faktum er at vi har delt klassen i tre, og dradd på menighetspraksis, og min gruppe, som foruten meg består av Hanne Solvår, Linda, Jeremiah, Daniel, og Elene, er altså sendt til Pinsekirken i Elverum. Wee!!!

Jeg tror vel alle var litt nervøse på mandag da vi dro opp hit, men alle i menigheten er seriøst sinnsykt koselige og snille, vi fikk tilogmed pizza da vi kom, og det var veldig stort, siden vi aldri har det på skolen. Mandagen hadde vi barnemøte, Hanne var flink og holdt andakt for barna om å høre Guds stemme.

De to siste dagene har vi forøvrig samlet inn gaver fra diverse butikker i Elverum til en basar de skal ha neste gang vi kommer her. Jeg gikk sammen med Jeremiah, og vi fikk kanskje fem donasjoner i går.

Idag under frokosten forkynte Jeremiah at han hadde Kismar (vet ikke om jeg stavde det riktig???) Vi andre bare "Ehhh...hvaforne????" og han ble skikkelig sjokka over at vi ikke visste det. Jeremiah er altså en masai fra Kenya, og jeg tror det er en sånn Afrikansk greie. Uansett, Jeremiah forklarte meg alt om Kismar da vi gikk rundt i byen idag, og har jeg forstått ham riktig er det en slags følelse av glede og visshet om at man eier dagen man våkner med av og til. Men det er altså ikke bare en følelse, greia er at når man har kismar så BLIR det en bra dag. Som en slags velsignelse fra Gud eller noe.

Og vi fikk seriøst ting i nesten alle butikkene idag, så kanskje det er noe med denne kismar greia? Jeg velger iallefall å tro det, jeg mener, hva er galt med å tro at Gud skal velsigne deg litt ekstra en dag?

Til helga trenger vi iallefall masse velsignelse, for da skal vi ha tre (?) ungdomsmøter, og en familiegudstjeneste.

...Og nå skal vi snart spise middag sammen med ei dame og noen ungdommer fra menigheten. Det blir koselig.

Klemmer =)