Gud, kjoler, og meninga med livet...

Menighetspraksislivet fortsetter, og imorgen skal vi altså ha ungdomsmøte, hvor jeg har tatt på meg oppgaven med å holde en liten andakt. Jeg bør vel egentlig være VELDIG nervøs nå, for jeg har bare holdt andakt ei gang før i mitt liv, og det var for klassen vår.

Det skal være "Hollywood-stil" kveld, og jeg har altså fått det for meg at jeg skal snakke om, ehm, meningen med livet. Yay Malene, ikke noe "starte i det små" her, for å si det sånn.

MEN, med Gud, skaperen av universet på min side, kan det vel ikke gå helt galt?

Jeg har tenkt mye på at vi kan stole på Gud, at han er stor, og at vi kan la han ta kontroll over sitasjoner i det siste. Dette er noe det er så utrolig lett å tvile på i stunder! Sånn foreksempel når man skal holde sin første andakt på et ordentlig møte... To bibelvers om dette jeg liker er:

"Herren skal stride for dere, og dere skal være stille",
2. Mos 14, 14

Og;

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."
Matt 6, 33

Noe av det som inspirerte meg til å snakke om det jeg skal snakke om er tanker rundt det at vi, i vårt materialistiske og induvidualistiske samfunn, innbiller oss at ting som klær, penger og berømmelse gir sann glede. For kjoler og sko og alt det der er skikkelig gøy og fint og bra, men det er ikke DET som er meninga med alt, for å si det sånn.

Idag "vindushoppet" jeg på outnet.com og fant denne kjolen fra 3.1 Philip Lim som jeg er SÅ forelska i (og som jeg absolutt IKKE har råd til å kjøpe):

...så problemstillingen er, du vet, ikke akkurat lite relevant for mitt eget liv for å si det sånn ;)

Men, uansett,
Klemmer fra meg =)