Siste nytt fra mitt sinnsykt glamorøse liv

På grunn av det faktum at den yngste lillebroren min (som altså har rom vegg-i vegg meg), på tross av hans unge alder, snorker som en 50-år gammel mann, er det nødvendig for meg å bruke sov-i-ro her hjemme.

Er du både en ikke-bruker av sov-i-ro og en sporadisk (eller kanskje ny) leser av denne bloggen så har du ikke fått med meg hvordan jeg, for noen måneder siden, informerte om sov-i-roenog dens fantastiske ørepropp kvaliteter. I så fall kan jeg informere om at sov-i-ro er lys lys rosa kuler som er myke som modelkitt, og de inneholder noe som likner på (eller muligens er) papirbiter. Sov-i-ro er alle øreproppers Wirkola, kvinner med snorkende ektemenns BFF, helt fantastiske rett og slett.

MEN, sov-i-ro er ikke, som jeg fikk oppleve på torsdag, feilfrie. Ok, her er det som hendte:

Jeg våkner opp, i ellevetida, skal ta ut sov-i-roen, og i det høyre øret er det en bit som jeg IKKE FÅR UT! Major krise! Intens utdragning i øret er nytteløst, sov-i-roen blir bare presset lenger og lenger inn.

Det er nemlig slikt at sov-i-ro kulene er så store at man ikke kan stappe en hel en i øret, du må rive de opp i biter, og noen ganger får du en litt for liten bit og da må du legge på en bitteliten ekstrabit og hvis du ikke knar de sammen kan disse to bitene gli fra hverandre inni øret og da kan du altså oppleve at du kommer i den tilstanden jeg var i på torsdag. Hvilket, tro meg, ikke er en tilstand som er spesielt gøy å være i. Jeg hørte nesten ingenting på høyre-øret, bortsett fra en konstant summing, og det gjorde faktisk litt vondt.

I og med at pirkingen bare gjorde vondt verre prøvde jeg å bade, ta hodet under vann, og blåse ut, men sov-i-roen var og ble sittende fast og jeg og min ufrivillige følgesvenn sov-i-roen måtte dra til byen så jeg kunne vokse brynene. Jeg følte seriøst at jeg var inne i et lydvvakum, og var litt bekymra for hvordan en fremtid med en sittende fast sov-i-ro ville utarte seg.

Heldigvis ble altså ikke dette tilfellet, sånn i og med at jeg lever i velferdsstaten Norge og har fastlege og alt det der. Så jeg stoppet innom legekontoret og fortalte en sykepleier at jeg hadde satt fast en sov-i-ro inn i øret. Jeg måtte vente ei stund - takket være at en mann snek forbi meg i køen inn til sykepleierne - ikke at det gjorde noe egentlig, jeg fikk for en gangs skyld lest ut hele bladet og fant ut hva slags klær som passer til figuren min og at lærte om Gry og venninnen hennes (som jeg ikke husker hva het) som fikk masse energi etter at de la om kosholdet sitt.

Uansett, til slutt var det altså min tur, og jeg måtte forklare hele sov-i-ro i øret historien om igjen, og det var jo egentlig litt vittig\småflaut, for det kommer jo av og til inn folk til sykepleierne som må få tatt ut små gjenstander som sitter fast i kroppsåpninger, men de pleier liksom å være ca. 16 år yngre enn meg. I tillegg så var det utplasseringsdag eller noe for helse og sosial, så et par elever var vitne til hele greia og måtte holde opp et lys inn i øret mitt mens sykepleieren fant en tangaktig greie og dro ut sov-i-roen.

Etterpå var jeg seriøst skikkelig skikkelig lykkelig over å ha hørselen min tilbake og ha blitt kvitt sov-i-roen og summingen og smerten i øret, sikkert enda mer lykkelig enn jeg hadde vært om jeg IKKE hadde satt fast en sov-i-ro i øret og hatt en helt vanlig dag. Så historien har jo på en måte en bra slutt =)