IKKE SE PÅ DE GRÅ BOMULLSGENSERNE!

Jeg tror de aller fleste kjenner følelsen, for jeg har kjent følelsen og de fleste vennene mine har kjent følelsen, og vi kan vel ikke være SÅ forskjellige fra resten av befolkningen, sånn helt tilfeldigvis?

FØLELSEN jeg henviser til er følelsen du får når du går inn i en butikk og ser noe du bare ELSKER. Sånn "OMGOSH om jeg ikke kjøper den buksa\genseren\kjolen\parykken\klovnenesa\e.l. kommer jeg til å leve et utilfredstillende og svært tomt liv" elsker. Problemet er bare at du har ca. tre nærmest identiske versjoner av buksa\genseren\kjolen\parykken\klovnenesa\e.l. hjemme.

"Men denne er annerledes!" sier du til deg selv. "Fargen er litt...sterkere. Seriøst, den er det. Om du ser på den veldig lenge. Og kniper det ene øyet igjen."
Så kjøper du plagget og føler deg helt fantastisk lykkelig, helt til det går noen dager, den euforiske forelskelsen falmer, og du innser sannheten: buksa\genseren\kjolen\parykken\klovnenesa\e.l. er så og si helt lik de andre tre nærmest identiske buksene\genserene\kjolene\parykkene\klovnenesene\e.l. du allerede har.

Mitt nåværende (tidligere var det lilla, pusete gensere, jeg har tre stk.) "kjøp så mange som mulig" plagg er grå bomullsgensere. Seriøst. Hver eneste grå bomullsgenser jeg møter på mine shoppingferder fyller meg med en sterk trang til å kjøpe den, men jeg har til nå greid å la vær - en spesielt fin grå bomullsgenser fra Gina Tricot fikk meg NESTEN til å sprekke, men jeg sto imot - og det er ennå kun en grå bomullsgenser i klesskapet mitt.

Taktikken min er egentlig bare å si til meg selv (innvendig, av åpenbare grunner), med en gang jeg får øye på nevnte grå bomullsgensere i en eller annen butikk: "IKKE SE PÅ DE GRÅ BOMULLSGENSERNE"
Mitt indre motsvar blir da vanligvis noe slikt som: "men...men...de er IKKE helt like den jeg har! Halsen er litt rundere! Den er det, den -"
Men jeg avbryter meg selv med et kraftig (og fortsatt innvendig) "IKKE SE PÅ DE GRÅ BOMULLSGENSERNE!", og etterfølger det med noe avledende, som "SE! sko!"

Grunnen til denne merkelige besettelsen for ting vi allerede har er vel kanskje at vi rett og slett liker det vi har så godt at vi vil ha mer av det. Eller noe sånt. Og, med mindre du vil ende opp som en sånn person som har et klesskap full av de samme klærne - kanskje du da tilfredstiller din egen trang til å kjøpe nærmest identiske bukser\gensere\kjoler\parykker\klovneneser\e.l, men det er UTROLIG irriterende for andre mennesker* -, er altså det eneste du egentlig kan gjøre å ignorere nevnte bukse\genser\kjole\parykk\klovnenese\e.l.

Jeg ønsker iallefall mine bloggleserpersoner lykke til med å IKKE SE PÅ DE GRÅ BOMULLSGENSERNE**

Klemmer fra meg =)

*det ER faktisk veldig, veldig plagsomt. Og folk begynner å tro at du bare har en genser eller noe. (hvis du faktisk er så fattig at du bare har en genser er det selvfølgelig en annen sak, men jeg tror egentlig ikke det gjelder altfor mange i Norge)

**de grå bomullsgenserne er et SYMBOL på din "jeg vil ha mange av samme ting" greie.