Here comes the sun

Fredag morgen våknet jeg opp til strålende sol og en knallblå himmel. Dette utløste en intens, julaften-bursdag-OG-17. mai type lykke inni meg. Jeg vet ikke om dette er et slags varseltegn på at jeg har bodd for lenge i Bergen? Å droppe kontraksrettslesning til fordel for bytur ble uansett et selvsagt valg.

Selv om jeg tok med meg faget, ut, da. For eksempel da jeg gav pengene for pommes fritesen min på MacDonalds til kassadama, da hadde jeg samtykket til kjøpet. Med handlingene mine.  Vet dere, jeg lurer på om hele denne "kontraksrett i mitt virkelige liv" greia må utforskes mer. Kanskje jeg kan arrangere en slags kollokvie, hvor vi kjøper typisk sko, for så å påpeke at vi har inngått en avtale pga. vår konkludente atferd osv.

Jeg må si en annen ting om fredag, da. Som er at at jeg og Astrid hadde en semi-traumatisk livsopplevelse. 

Det hele begynte fredag formiddag, da jeg satt på rommet mitt. Hele den "fint vær" greia hadde virkelig fått naboene våre til å våkne til live. Vi snakker barnegråt, musikk, og høylytt prating. Leiligheten vår står i en slags konfigurasjon med masse andre leiligheter, og i midten er det en bakgård. Det hele skaper en slags ekkeoffekt. (Ekkoeffekten er veldig vesentlig videre i denne historien.)

Mesteparten av tida elsker jeg ekkoeffekten. Den får meg til å føle at jeg bor i et søreuropeisk land, i et sånn halveis lugubert strøk med masse mennesker og løshunder. Selv om sannheten er at jo jeg bor i et halveis lugubert strøk i Norge!

Uansett, jeg sitter altså på rommet mitt. Det er sol, livet er fint, jeg tror kanskje jeg spiste jogurt. (det med jogurten er egentlig ikke vesentlig videre i historien. Jeg bare syntes det var stemningsskapende å gi litt bakgrunnsinfo.) OG SÅ, mine kjære venner, blir jeg oppmerksom på at bakgrunnslydene jeg har hørt den siste stunden høres ut som hverken barnegråt, musikk, eller høylytt prating.

Min beste gjetning var en døende løshund. Selv om nabolaget mitt, på tross av nevnte luguberhet*, ikke har løshunder. (Vi har en spøkelseskatt, da, men vet du hva, det er heller ikke ekstremt vesentlig i denne historien.)

Så, siden jeg er en bittelitt nysgjerrig person, og fordi noe sa meg at lydene jeg hørte ikke var en døende løshund, fant jeg ut at jeg skulle åpne vinduet mitt og se ut.

Først så jeg ingenting, men så la jeg merke til naboene i bygget ovenfor meg. OG DET JEG SÅ fikk meg til å entre sjokkmodus bittelitt. Fordi naboene mine...vel, jeg tror de var veldig glade for sola. Eller noe sånt. Og at de på en måte hadde fått lyst til å utvise denne gleden med et aldri så lite "blomster-og-bier" type show. På verandaen deres. Som alle de andre naboene har utsikt til. 

Etter å ha kommet meg av sjokket gjorde jeg det eneste fornuftige, nemlig å rope på mine roomies, Astrid og Kristine. Kristine nektet å se på, men Astrid er tross alt sykepleierstudent. Pluss ennå mer nysgjerrig enn meg.

Heldigvis hadde jeg, på tross av denne skjellsettende opplevelsen, ei fin helg, fylt av sol og is og venner.

Og nå er det tirsdag, og himmelen har skyet over. Men det går bra, for i morgen forlater jeg dette land til fordel for et land som flyter over av melk og honning. Og sol. Jeg skal til Israel, med andre ord!


Vet dere, for en times tid siden innså jeg at jeg kanskje burde pakke. Så nå går jeg gjennom den kompliserte prosessen som er å finne ut hva man skal ta med seg på ferie. Dette reiser veldig mange spørsmål, som hvor mange kjoler trenger jeg egentlig? Det er alltid kjolene mine som skaper pakkeproblemer. Jeg tror jeg elsker dem for mye.

Pluss at jeg bør muligens sjekke værvarselet. Noen ganger glemmer jeg å gjøre det før jeg reiser steder, og så ender jeg opp med ingen varme klær. En gang på folkehøysskolen glemte jeg til og med å ta med varme klær hjem på vinterferie. Etter to måneder med Hamarvær hadde jeg på en måte glemt at det ikke var 20 grader og sol på vinteren i Kristiansand.

Heldigvis er det litt varmere enn dette i Israel, så jeg tror ikke jeg skal få kuldesjokk med det første!

Så da gjenstår det bare å si god natt - eller לילה טוב
Det var hebraisk. All ære til google translate!

Klemmer =)

*er det et ord?