Frihet, ferie, og eksamenssyndromet

Yeyeyjippijippiyeah!!!!

Begge eksamnene er over og jeg har fått livet mitt tilbake. Med andre ord:

FREEDOM!!!!!!!

...Og godt er det...jeg holdt på å bli bittelitt sprø av lesingen, og av dens følgesvenn, eksamenssyndromet.

Eksamenssyndromet er kanskje oppfunnet av undertegnede, men det gjør det ikke mindre virkelig. Cirka alle jeg kjenner har lidd av det i det siste faktisk. Symptomene kan være alt fra humørsvingninger, irritasjon, hodepine, kvalme, manglende matlyst, ekstrem matlyst, og, ehm, sikkert ennå mer. Det er bare å legge egne symptomer til listen, for å si det sånn...

Ting som trening og dra ut av huset/lesesalen har en lindrende effekt, samt moderate mengder koffein. (Høye doser advares på det sterkeste. Og alkohol kan være MEGET skadelig.) Den eneste virkelige kuren er derimot å ta eksamen.

Men nå vil jeg ikke skrive mer om eksamen. Det får bare igang den streifen av post-traumatisk eksamenssyndrom (også en VIRKELIG sykdom. Sier vi.) jeg har kjent snurten av idag.

Jeg tror det jeg egentlig trenger er en ferie. For eksempel til USA. Og Canada. For eksempel fra og med imorgen.

Høres ut som en god ide`. Tror jeg sier det, jeg.

Vel, egentlig har jeg planlagt å dra til Nord-Amerika i et halvt år, men det høres liksom ikke like morsomt ut når man tar med det...uansett, jeg og mamma skal dra imorgen, og besøke min søster Silje i Oregon.

Oregon, sier du, hva/hvor/hvem er Oregon?

Slapp av, det er ingen som har hørt om Oregon. Jeg må alltid forklare at det ligger over California. Siden jeg bodde der fra jeg var ni til 11, og senere har vært tilbake to ganger, har jeg forklart dette veldig mange ganger.

Selv om folk seriøst burde kjenne til Oregon. Det var for eksempel der de spilte inn mesteparten av Twillight.

Oregon 2005. Hvis du zoomer inn cirka tre tusen ganger ser du faktisk øre til en varulv. Sier vi.

Og de har, du vet, fjell.

Og en kyst.

Selv om, med mindre du er meg og Silje da vi var ni og seks og ikke hadde utviklet kuldereseptorer i huden ennå tror jeg egentlig ikke du vil bade der.

Men, det jeg prøver å si er at det er et veldig fint sted.

Fylt av mange fine mennesker.

For å si det sånn, Oregon er årsaken til mitt tidligere traumatiske forhold til batikk...uansett, det er også fylt av andre fine mennesker, som nevnte lillesøster og min amerikanske barndomsvenninne Nina!

På slutten av turen min skal jeg faktisk ta toget opp til Canada og besøke min kjære venninne Lauren.

(Lauren, jeg kan slette dette om du vil ;)

Som dere ser har vi en veldig god effekt på hverandre, så dette kan bli show =) Pluss at jeg har aldri vært i Canada, så det blir spennende. Selv om helt seriøst så er jeg litt redd for at jeg skal bli kidnappet av en gal amerikaner på toget. Hello, jeg har sett "Taken", liksom.Vel, det skjedde i Paris, men uansett, jeg vet litt om hvordan det er der ute.

Men nå må jeg faktisk legge meg, siden jeg skal opp sånn halv fem imorgen. Tatt i betraktning at jeg har våknet i halv sekstida den siste uka for å lese (min variant av eksamenssyndromet gav meg faktisk en umenneskelig energimengde. Tror det var fight-or-flight responsen.) er akkurat det faktisk ikke like ille som man skal tro. Selv om det er jo tidlig da.

Klemmer <3