Fluenes Slave

Igår da jeg satt og leste kom det ei abnormt feit flue inn på rommet mitt og forstyrret meg. Jeg vet tre måneders psykologisstudier kanskje ikke er nok tid til å komme med bedømmelser om andre veseners mentale tilstander, men jeg mener den var en smule sinnsforvirret, og da har jeg faktisk tatt i betraktning at fluer generelt sett er litt sinnsforvirrede.

Første eksamen er på FREDAG, så nå er det lesing for alle penga og enhver distraksjon er en kilde til irritasjon. Hvilket gjorde at flua ikke akkurat ble så veldig godt mottatt. Jeg tror faktisk jeg aldri har hatet et levende vesen så mye før. Etter en ekstremt langdradd jakt greide jeg endelig å fange den under et lokk. MEN, fordi jeg, på tross av mitt iskalde eksteriør (ha ha) egentlig er litt bløthjertet, orket jeg ikke drepe den. Så jeg bare lot den være under lokket. Men så ble jeg så bekymret for at oksygenen snart skulle gå ut og den skulle kveles, noe som virkelig må være den verste type måten å dø på. Og den var seriøst helt stille. Kanskje den allerede var døende, tenkte jeg bekymret.

SÅ, jeg løftet på lokket...og ut fløy flua, glad og fornøyd. Den lille sniken. Til slutt fant jeg ut at det beste å gjøre var å åpne døra mi og la den fly ut og plage noen andre...