Kaffebitch eller kakaoeberte?

Så, kjære leserpersoner, på onsdag fikk jeg et innfall. Av og til får jeg det, og greia med mine innfall er at de sjeldent er særlig…fornuftige. De fleste flausene og minikatastrofene i livet mitt stammer faktisk fra innfallene mine. Men uansett, dette innfallet gikk altså ut på å drikke seks kopper kaffe. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Jeg liker ikke kaffe ei gang.

Jeg tror jeg har blitt hjernevaska av det faktum at ca. alle drikker det hele tida. Til og med min roomie og tidligere medsammensvoren innen kaffehating, Cecilie, har begynt å like kaffe. (Ok, så hun liker den bare med masse masse karamell\sjokolade\begge deler, men uansett) Og disippeltrening er liksom kaffedrikkingsklassen. Vi har egen kaffestasjon bakerst i klasserommet, og læreren vår, Gunnleik, har til og med kjøpt presskanne til oss, så vi slipper å drikke pulverkaffe.

I tilegg er mamma og pappa store kaffedrikkere, vi har en fancy kaffemaskingreie og de kunne sannsynligvis søkt jobb på Lauras som baristaer begge to, dersom de hadde ønsket et karriereskifte. Da jeg bodde hjemme drev de hele tida å tilbød seg å lage caffe latter og caffe moccaer og alt det der til meg.

Jeg tror jeg rett og slett bukket litt under for kaffepresset, altså, og, med Kristine og Cecilie som tilskuere\kaffedrikkende rådgivere, og Astrid som PIC (partner in coffedrinking) satte jeg meg ut i sola etter lunsj. Med meg hadde jeg ei hel kaffekanne, og så snart vi hadde satt oss satte jeg til verks og tok en stor slurk…som jeg nesten spyttet ut igjen. Jeg hadde glemt det ganske åpenbare faktum at kaffe faktisk er veldig varmt når det kommer rett fra kanna… Etter litt avkjøling begynte jeg derimot å drikke. Og det var…utrolig vondt. Astrid tok et bilde av meg imens jeg drakk, og det er den vittigste (og styggeste) fotografiske fremstillingen av meg selv jeg noen gang har sett. Jeg har egentlig ikke spesielt lyst til å legge det ut på Det Store Internett, men jeg så faktisk veldig ut som ringeren i Notre Dame på det, så hvis dere ser på følgende bilde har dere et ganske godt inntrykk av hvordan det er:

(forøvrig må jeg også opplyse om at jeg er ørlite grann søtere i virkeligheten…)

Inntak av chips og eplejuice hjalp ikke, kaffe var og ble vondt, så jeg gav opp etter en og en halv kopp. Jeg følte meg helt forferdelig, og ble faktisk dårligere ut på dagen, og det viste seg at jeg er allergisk mot koffein og absolutt ikke bør drikke det, så…jeg vil nok alltid føle meg som en åtteåring når jeg bestiller kakao med krem mens venninnene mine kjøper caffe ditt og datt på cafe`.
Men hvis jeg skal være ekstremt positiv og alt det der, så sparer jeg i alle fall penger på kaffepulver for resten av livet mitt.

Vi sees,

Kakaoberta ;)