Heldige ungene altså, som har en mor som kan hjelpe dem med bunaden.
Og de bare "NEI! Det er IKKE lov!"
Og jeg bare "ehm, ok, det skal jeg huske..."
Mens innvendig tenkte jeg at jeg skal huske det, men jeg skal ikke følge det...
He he. Jeg er veldig for at alle skal følge Norges Lover, men uskrevne regler er ikke akkurat hjertesaken min.
På tross av dette, reagerte selv JEG på at bunadsskjorta var noe vel krøllete utover dagen. Faktisk endte det opp med at Raymond strøk skjorta mi.
Ha ha, du vet du har krøllete bunadsskjorte når kjæresten din tilbyr seg å stryke den for deg.
Raymond var faktisk en mye bedre skjortestryker enn meg og, meeen til mitt forsvar så stryker jo gutter mye mer enn jenter. sånn i livet generelt.
Etter dette dro vi til kirka, og jeg følte at NÅ, nå var jeg endelig skikkelig presentabel og nasjonalromantisk og bunadsfin.
Noen timer senere, da jeg skulle dra hjem, innså jeg derimot at skjorta var på vranga. Igjen, jeg er så LOL.
Så. Jeg tror jeg bare må komme med en offentlig beklagelse, om at jeg svinser rundt som et levende hån mot bunadstradisjonen. Ja, muligens mot hele nasjonalromantikken som ide.
Jeg tror egentlig ikke det vil bedre seg heller. Hvis jeg er helt ærlig. Alle bare sine personlige begrensninger, og korrekt bunadspåtaking er tydeligvis min...Satser på at jeg ikke blir forvist til neste år av den grunn ;)
Jeg hadde heldigvis Cec, men greide likevel å dukke opp i sentrum UTEN forkle.
Bunadspolitiet har iallefall masse vitner på at dette var gjort uten forsett, siden jeg skrek ut av forskrekkelse da jeg oppdaga det. Ha ha, jeg er så LOL.
Det som derimot ble gjort forsettlig, var å bruke silketørklet mitt som hodebånd. Da jeg kjøpte det på Husfliden, viste de meg hvordan jeg skulle knyte det rundt halsen. Og jeg bare "ja, eller så kan jeg bruke det som hodebånd!"
Og de bare "NEI! Det er IKKE lov!"
Og jeg bare "ehm, ok, det skal jeg huske..."
Mens innvendig tenkte jeg at jeg skal huske det, men jeg skal ikke følge det...
He he. Jeg er veldig for at alle skal følge Norges Lover, men uskrevne regler er ikke akkurat hjertesaken min.
På tross av dette, reagerte selv JEG på at bunadsskjorta var noe vel krøllete utover dagen. Faktisk endte det opp med at Raymond strøk skjorta mi.
Ha ha, du vet du har krøllete bunadsskjorte når kjæresten din tilbyr seg å stryke den for deg.
Raymond var faktisk en mye bedre skjortestryker enn meg og, meeen til mitt forsvar så stryker jo gutter mye mer enn jenter. sånn i livet generelt.
Etter dette dro vi til kirka, og jeg følte at NÅ, nå var jeg endelig skikkelig presentabel og nasjonalromantisk og bunadsfin.
Noen timer senere, da jeg skulle dra hjem, innså jeg derimot at skjorta var på vranga. Igjen, jeg er så LOL.
Så. Jeg tror jeg bare må komme med en offentlig beklagelse, om at jeg svinser rundt som et levende hån mot bunadstradisjonen. Ja, muligens mot hele nasjonalromantikken som ide.
Jeg tror egentlig ikke det vil bedre seg heller. Hvis jeg er helt ærlig. Alle bare sine personlige begrensninger, og korrekt bunadspåtaking er tydeligvis min...Satser på at jeg ikke blir forvist til neste år av den grunn ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar