Dette er 2015. Vi har 4G på hytta. Vi kan reise til London for 399kr. Vi har kalorifritt SUKKER.
Så hvorfor har vi ikke strykefrie bunadsskjorter?
I følge min kjære mor, er et slikt utsagn på linje med å banne i kirka.
Sååå, det er jo mulig dere er av den samme oppfatning, og at jeg nå vil få mine første haters.
Men seriøst, dere. Er det ingen andre som ikke føler at en halvtime med stryking er sløs av tid?
Særlig fordi skjorta ikke blir rynkefri uansett.
Vel, min blir ihvertfall ikke det. Men det skal sies at den hadde et dårlig utgangspunkt, da jeg (etter husflidens råd) vasket den i et spesielt vaskepulver fra gamle dager, og den etter dette ble tidenes mest rynkete greie. Mamma fikk sjokk da hun så den, liksom.
Bunad, ass. So much hassle.
Men, slikt må til når ens yngste lillebror konfirmeres. Bunaden kom på, og vi hadde en helt fantastisk dag for min helt fantastiske bror.
Denne gutten har gått fra å være en supersøt, omtenksom liten gutt, til å bli en kjekk, morsom og reflektert ung mann. Omtenksom er han fortsatt, og jeg gleder meg til å se ham vokse mer og mer opp.
Vil dere forresten høre et av mine livsmysterier? At jeg i min egen konfirmasjon valgte å ikle meg buisnessuit. Ha ha.
Bunad var sykt ut i min verden på den tida, så det ville jeg IKKE ha. Men kunne jo valgt en kjole eller noe?
Det som er nesten like rart, er at dette er hele TI år siden!!? Og imorra er jeg faktisk 25 år!!!!?? Det er crazy, det. Føler nesten det er litt alderdom-light på G. Ha ha.
Men vet dere hva, nå må jeg få AV denne bunaden! Vi snakkes :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar