.jpg)
Altså. Jeg følte meg ikke akkurat som en kul globetrotter, da jeg på flyturen fra Argentina satte på en flyskrekkfilm som het "Flying with confidence". For ANNEN GANG.
Har ikke flyskrekk per se, men det var serr nær-døden type tilstander der oppe i lufta. Hele flyet RISTET.
Ok. Tror jeg var den eneste som opplevde situasjonen som livstruende. De andre satt og så på film, liksom. Og jeg bare tenkte hvordan kan dere se på "Gone Girl" og drikke brus, når vi holder på å DØ??
Jeg vet egentlig at turbulens ikke er farlig, da. Jeg bare trenger at Kristine forsikrer meg om det hver eneste gang turbulensen starter. Fikk byttet sete så jeg satt ved siden av henne, #specialneeds.
Kristine måtte forresten le litt da jeg viste henne spillelista som gikk på repeat på turen. Jeg fant den på skjermen på setet, og den var en slags afrikansk landsbyopplevelse. Tenk fuglekvitter, vindblås, trommeslag og lavmælt afrikansk sang.
Ha ha, evig earthy hippie mama, jeg må le litt selv og. MEN, den var ganske beroligende.
Selv om må innrømme at jeg ville ha slappet enda mer av om det type var lyder fra den norske landsbygda jeg hørte på. Jeg vet ikke åssen dere har det, men jeg får ihvertfall ikke 100 prosent avslappende vibber av å tenke på livet i ei afrikansk landsbygd. Ting som malariamygg og slanger entrer hodet ganske fort.
Og nå er jeg i Norge og cirka så trygg som jeg kan bli - vekke fra både turbulens, slanger og ørsmå avløpsrør. Sistnevnte var tilfellet i Argentina, noe som førte til at vi måtte hive dopapiret i en BOKS ved siden av doen. Det var ikke akkurat skremmende, men ikke veldig digg heller...
Her hjemme snakker forresten alle om at våren har kommet. Selv betegner jeg det mer som "våren", pga. at jeg serr går rundt i vinterjakke og fryser. 30 ++ grader er ikke akkurat det som gjør at du setter pris på vestlandsværet, ha ha.
Ellers håper jeg å være en litt bedre blogger fremover, he he. Syntes jo det her er utrolig gøy, merkelig nok!
Dere må ha en fin tirsdag videre, så snakkes vi!
Ok. Tror jeg var den eneste som opplevde situasjonen som livstruende. De andre satt og så på film, liksom. Og jeg bare tenkte hvordan kan dere se på "Gone Girl" og drikke brus, når vi holder på å DØ??
Jeg vet egentlig at turbulens ikke er farlig, da. Jeg bare trenger at Kristine forsikrer meg om det hver eneste gang turbulensen starter. Fikk byttet sete så jeg satt ved siden av henne, #specialneeds.
Kristine måtte forresten le litt da jeg viste henne spillelista som gikk på repeat på turen. Jeg fant den på skjermen på setet, og den var en slags afrikansk landsbyopplevelse. Tenk fuglekvitter, vindblås, trommeslag og lavmælt afrikansk sang.
Ha ha, evig earthy hippie mama, jeg må le litt selv og. MEN, den var ganske beroligende.
Selv om må innrømme at jeg ville ha slappet enda mer av om det type var lyder fra den norske landsbygda jeg hørte på. Jeg vet ikke åssen dere har det, men jeg får ihvertfall ikke 100 prosent avslappende vibber av å tenke på livet i ei afrikansk landsbygd. Ting som malariamygg og slanger entrer hodet ganske fort.
Og nå er jeg i Norge og cirka så trygg som jeg kan bli - vekke fra både turbulens, slanger og ørsmå avløpsrør. Sistnevnte var tilfellet i Argentina, noe som førte til at vi måtte hive dopapiret i en BOKS ved siden av doen. Det var ikke akkurat skremmende, men ikke veldig digg heller...
Her hjemme snakker forresten alle om at våren har kommet. Selv betegner jeg det mer som "våren", pga. at jeg serr går rundt i vinterjakke og fryser. 30 ++ grader er ikke akkurat det som gjør at du setter pris på vestlandsværet, ha ha.
Ellers håper jeg å være en litt bedre blogger fremover, he he. Syntes jo det her er utrolig gøy, merkelig nok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar