Hei og god TIRSDAG

Nå holdt jeg på å skrive "hei, og god mandag." Men så kom jeg på at det var tirsdag. Det bare føles som mandag, siden jeg kom hjem fra langhelg i Kristiansand i går kveld. Det var virkelig SÅ koselig. Selv om Bergen er fin og kul og morsom...så er det noe eget med det å komme til hjem. Gå rundt i Markens, som plutselig virker så liten og småbyaktig, sitte på Lauras og drikke kakao med venner, vite akkurat hvilken butikk du skal inn i for å finne akkurat det du er ute etter, hoppe på trampolina med lillebroren din.

Og, ikke minst, bli vekket klokka halv ti av at foreldrene dine har laget frokost til deg(ehm, eller egentlig mamma. Hadde pappa fått i oppdrag å lage frokost hadde vi fått havregryn og kneip.) SO NICE.

Men, siden jeg faktisk er student nå for tida var det ikke bare fun stuff å gjøre...jeg måtte foreksempel skrive notater om kapitlet om betinget læring. En ting jeg har tenkt på i forbindelse med det er rotter. Før var vel egentlig ikke rotter noe jeg brukte ekstremt mye tankevirksomhet på, men nå, takket være at cirka annehvert eksmperiment jeg leser om ser ut til å bruke rotter, er de ofte oppe i bevisstheten. Rotter i "skinner boksen". Rotter som løper i labyrinter. Rotter som får tilsatt milde giftstoffer. Sukk sukk sukk.Men det positive er at de er så ekle at jeg egentlig ikke syntes så synd på dem. Det er verre med for eksmpel de stakkars små baby orangutangene som vokste opp i et mørkt rom, noe som for alltid ødela noen av nevronene i hjernen deres, slik at de ikke kunne skille mellom mønster. Eller noe sånt.


Der er litt kult egentlig, for jeg har alltid hatet sånne typiske "naturfagsting", men i år har jeg bestemt meg for at nei, jeg SKAL lære om nervesystemet og sansesystemet og hjernen, og det ER interessant. Og det rare er at med den innstillingen så blir det ofte litt interessant. For det er jo stilig, å liksom vite så mye om kroppen. Det gjør egentlig bare at jeg bare blir mer slått over hvor fantastisk Gud er som har skapt noe sånt.


Jeg mener, hadde jeg fått i oppdrag å finne på en levende, intelligent art hadde jeg sikkert glemt de fleste indre organene. Pluss ting som tårekanaler og spyttkjertel.


Å, idag er det en fantastisk NYDELIG høstdag ute. Og jeg bør egentlig begynne å skrive på innleveringen i ex.fac, som handler om "eksistensialisme og kjønnsroller." (har kanskje nevnt den før?) Jeg er fortsatt litt sjokkert over mengder av arbeid man må bruke på å studere, altså. Jeg mener, på videregående føler jeg at jeg bare satt og surra, (det var ikke alle som merka det, det kalles diskret surring*) og pugget ca. ni timer i strekk kvelden før prøver. Jeg likte denne skippertaksmetoden, men på universitetet må jeg gjøre lekser hver dag!


Noe jeg btw ikke har gjort så mye av idag...så jeg tror kanskje jeg bør begynne med det nå. Teite, teite Sartre. Teite, teite Simone de Beauvoir. Snax =)


*kjennetegn på diskret surring: tegning i skolebøker, lappeskrivning, dagdrømming, smuglesning av gøye bøker...