onsdag 14. april 2010

A long way gone: langturen, del 3

Det er en strålende vakker vårdag, jeg er, uten noen spesiell grunn bortsett fra at jeg bare har det bra i livet sånn generelt, i ekstremt godt humør, og, om ikke det var nok, så har jeg bestemt meg for å skrive om tredje og siste del av langturen. Og hva kan vel være bedre enn det?

So, to pick up where I left of...etter to uker i tredje verdenish tilstander kom vi til Roatan, som er ei øy som tilhører Honduras. I taxien på vei fra flyplassen gjorde ting som bensinstasjoner, hus med maling, og ordentlige veier Linda, Kristine og meg utrolig begeistra. Ikke for å snakke om synet av andre hvite mennesker! Vi ankom så Luna Beach Resort, og de hadde søppelkasser og is og rennende vann og do man kunne skylle ned så mye man bare ville (i Puerto Lempira levde vi etter regelen "if it`s yellow let it mellow, if it`s brown flush it down"), og folk snakka engelsk. Det var fantastisk. Vi bestilte hamburger og pommes frites og tilbrakte dagene, for å gjøre en lang historie kort, med å sole oss, spise, og bade.
Siste dagen var en del av oss jentene så seriøst solbrente at vi fant ut at å tilbringe en dag til i sola var sånn halveis uforsvarlig. Sååå, vi dro på oppdagelsesferd i byen, som var full av hippiesurfertype turister og lokale selgere. Som vi ser på bildet ovenfor frista foreksempel kjolene de solgte, og Astrid og Linda lot seg ikke stoppe av at de måtte prøve klærne i gata.
Så dro vi altså videre til NYC, og det var good times, for å si det sånn. Folk driver stadig å spør meg om hva slags severdigheter jeg så, og det er litt flaut, for vi tilbrakte egentlig mesteparten av tida med å shoppe. MEN, vi så faktisk ground zero. Det er det jeg pleier å si når folk spør, at vi så ground zero. Og så tar jeg ikke med det at vi teknisk sett bare så ground zero fordi den lå ved siden av outlet butikken century 21...
Men vi tilbrakte en god del tid på subwayen, og det er jo på en måte nesten en severdighet i seg selv, eller hva?
Også var vi på Times Square. Det var skikkelig kult, så stort og lysende og akkurat som på film. Og hvis noen lurer så er jakka jeg går med et av de veldig mange plaggene jeg kjøpte på Urban Outfitters. En annen ting vi gjorde i NYC var å gå ut og spise. På bildet ovenfor ser vi Linn og Kristian på en vitenamesisk restaurant. Det var skikkelig koselig der, men det aller, aller beste av alle de mataktige stedene var Whole Foods. Whole Foods var så fantastisk, i den grad at jeg vil bo der eller dø der eller noe sånt. Iallefall nesten.

Og hvis du lurer på hva Whole Foods er så er det en av de veldig få matbutikkene på Manhattan. Den har kun økologiske varer, alt er fint og delikat og STORT, og på morgenen var det en deilig frokostbuffet med amerikansktype frokost. Men favoritten min var kakedisken, som Cecilie og Astrid her poser forann. Denne dagen brukte vi seriøst nesten en time på å gå rundt og se på maten. Jeg har btw hørt at kjendiser tilogmed drar på Whole Foods. Vi så dessverre ingen, men den første dagen så Linn og meg en veldig kjekk gutt. Sånn filmstjernekjekk. Han likna på en noen år eldre Robert Pattinsson, minus alle fjortisfansa.

Og så, da vi satt og spiste, så vi ei utrolig pen jente, hun så ut som en filmstjerne hun og, og Linn og meg bare, "oj, hun var pen!". Og så kom han superkjekke gutten opp, og han var selvfølgelig kjæresten til den ekstremt pene jenta! Og det var bare litt vittig, og de var bare så sykt pene at vi fikk lyst til å ta et bilde av dem. Kanskje aller mest ham, egentlig, men uansett...

"Vi kan si vi er modellagenter!"

"Eller vil lage en database over verdens peneste mennesker."

"Eller at alle i Norge er stygge, så vi er ikke vant til pene folk!"

Forslagene Linn og meg kom opp med (Cathrine og Kristian var også tilstede, men de var liksom ikke like engasjerte) til hvorfor vi skulle ta bilde av paret var mange. Til slutt fant vi ut at vi bare måtte gå hend og gjøre det.

Meg: "Um, hi, we`re from Norway (som om det forklarer alt...) and we`re wondering if we could take your picture?"

Pen dame: Why? (på en skikkelig hyggelig måte. Hun og kjæresten var ikke bare pene, de virka skikkelig koselige!)

Linn: "You just look like such a great couple!"

Pen dame: Yay! (gjør ironisk gangster bevegelse.)

Begge: (gjør seg klare til å bli avbilda.)

Linn: (skal ta bildet) ååå, battery`s dead!

meg: Ok, we can use mine! (finner frem kameraet og tar bildet.) Thank you so much!

Pent par: You`re welcome. Bye!

Random, litt mer ordinært utseende mann som sitter med kona si: (ironisk) Do you want to take a picture of us too?

meg: (blir litt flau) um... (og så gikk vi og shoppa på Urban Outfitters.)Bildet ovenfor er btw nesten et bilde av en til severdighet. Det var en dag Astrid, Cecilie og meg gikk alene i NYC, fordi vi brukte så lang tid på Whole Foods at de som satt oppe og venta på oss trodde vi hadde gått. Og vi er liksom ikke helt erfarne innen ferdsel alene i NYC, men så fant vi altså en taxi og kjørte til 5th avenue. Og her trodde vi at vi så Rockefeller Center, så vi bare "yay, da tar vi bilde!", og det var liksom ganske kaldt og regnete, men vi måtte jo ta det når det var en så berømt bygning. Og så viste det seg selvfølgelig at vi hadde misforstått, det var en annen random bygning.

Vi fant uansett de andre etterhvert, og da gikk vi på Saks. Det var kjempegøy, vi ble sminka av menn som brukte mer rouge enn det vi selv gjorde til vanlig. Også dro vi til skoavdelinga. Det var et paradis av vakre, vakre sko.

Men Hans og Ole var ikke like begeistra, de var mer sånn, "dette er teit, dere kan få helt like sko for 400 kroner!" Gutter, altså, de er bra til mye, men det er enkelte ting de ikke forstår...

Siste kvelden i NYC fant vi ut at vi skulle leie en limosin, pynte oss, og kjøre rundt på Manhattan! Her ovenfor poser oss jentene, alle med nyinnkjøpte klær. For når vi skulle kjøre med limo så måtte vi bare kjøpe nye klær, vi hadde ikke noe valg engang...Vi fikk tilogmed kjørt over Brooklyn Bridge, så der ser dere, en severdighet til! Og jeg som sa vi hadde sett få ting i NYC? Jeg hadde jo totalt feil...vi kunne jo nesten skrevet ei bok eller noe, så mye som vi så!

Dagen etter disse bildene ble tatt reiste vi altså hjem til Norge. Det var litt trist. Men samtidig deilig å komme hjem, og, for min del, snakke med familien min på første gang på en måned. Og nå venter de siste tre og en halv ukene igjen på Toppen - og det er jo altså altfor kort tid, er helt vilt faktisk, men tror vi kommer til å ha det fantastisk fint sammen disse siste ukene.

Klemmer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar