Pakkenerden tells it like it is

Siden jeg drar IMORGEN (vel, jeg reiser ikke til det store utland imorgen, jeg skal sove hos min kjære Linda Pinda i Eidsvoll, men det er liksom begynnelsen på langturen, ikke sant?) fant jeg ut at jeg kanskje burde begynne å pakke idag. Noe jeg gjør nå. Bare at jeg har en pause.

Pakkemessig står jeg ovenfor en skikkelig utfordring, i og med at jeg a) må pakke til vidt forskjellige klimasoner, b) skal langt utpå landsbygda i Honduras, hvor man må dekke til både skuldre og knær (i den anledning har jeg åpnet opp "klær jeg ikke går med men likevel ikke vil kaste i tilfelle de kommer på moten igjen* og\eller jeg trenger de til noe"skuffa mi, og funnet frem skjørt fra ungdomsskolens stylishe dager), c) må pakke alt ned i EN sekk, d) som jeg skal bære på min stakkars, not not NOT sterke rygg, e) en sekk som forøvrig også må inneholde ting som sovepose og liggeunderlag!

Og nå tenker kanskje dere, søte leserpersoner, at jeg liksom står her og bare DØR på meg av stress og styr pga. denne pakkesituasjonen. Og da har dere litt rett, for det er jo liksom litt slitsomt...men bare litt. Fordi, vel, om jeg altså skal være helt ærlig og si det som det er, så er jeg en - for mangel på et bedre ord - pakkenerd.

Vi har jo alle våre greier. Noen bretter teposer, er unormalt fascinert av offentlig transport, eller tar med seg tørka sopp over alt**. Pakking er i det minste nyttig. Bare at denne pakkeinteressen kommer ikke frem når jeg, for eksempel, skal hjem på ferie fra skolen eller skal på leir eller noe. For da har jeg liksom ubegrensa med plass og kan hive alt jeg vil oppi.

MEN, når jeg skal reise skikkelig langt og må pakke litt lite og hele greia blir en utfordring, da koser jeg meg kjempemasse. Det jeg gjør er å legge ut alle klærne jeg vurderer å gå med på senga og sammenligne de med de andre klærne. Så blir de tingene som matcher med flest mulig andre ting pakket ned. (Ok, det er vel en ganske åpenbart logisk pakkemåte sikkert veldig veldig mange bruker, men greia er at jeg syntes hele prosessen er litt...gøy.)

Og innimellom klesplanleggingen finner jeg frem ting som børster, håndkrem, bodylotion, og lignende i ministørrelse, fra "reiseting\rot og dilldall" skuffa mi. Jeg har faktisk en ganske imponerende samling av reiseartikler, alt fra skopussesett til veldig veldig mange såper, mye takket være at jeg ALLTID sparer på sånne ting når man får de på hoteller.

En annen ting jeg alltid finner stor glede av å pakke er håndbaggasjen. De fleste har vel sine rutiner når det gjelder hva de MÅ ha med seg på lengre flyturer, og det er sikkert noen der ute som har sykt masse smart med seg jeg aldri har tenkt på\er for optimistisk til å tro jeg vil trenge, men, her er iallefall ei liste over det jeg pleier å ta med meg når jeg flyr langt, så kan jo kanskje noen blir inspirerte eller noe (og da tar jeg ikke med ting som pass og visakort, for jeg føler det sier seg selv...)

-antibac

-2 bomullspads\et par q-tips

-bitteliten håndkrem (flyluft=tørr luft deluxe..)

-tom vannflaske (så jeg kan fylle den på do etter å ha gått igjennom sikkerhetskontrollen og slipper å kjøpe vann - dette gjelder selvfølgelig ikke hvis jeg er i et land med ikke-drikkbart springvann)

-leppepomade

-god fuktighetskrem (jeg tok min oppi en veldig liten beholder for å spare plass)

-ibux


-lipgloss


-sminke (kanskje det bare er meg som er overfladisk, men jeg føler alltid at å frehse seg opp litt hjelper når du ikke har sovet på et døgn)

-tannbørste og liten tannkrem


-tyggis

-ipod

-kamera ("vente på flyplassen på neste fly og ikke ha sovet på et døgn" bilder kan være ganske gøy...eller ikke...det spørs hvor du er på overtrøtthetsskalaen)

-stillongs\pledd\o.l (fly er syyykt kalde, det er lett å glemme, særlig når du reiser om sommeren)

-matpakke (fordi flymat - selv om du gjør som meg og bestiller vegetarmaten, som er litt bedre - vanligvis er skikkelig ekkel, og det sier jeg, Verdens Minst Kresne 19åring)


-blad

-flybok!

Sistenevnte er vanligvis det punktet jeg strever mest med, fordi det faktisk ikke er alle bøker som kvalifiserer seg som FLYbøker. Kanskje er dette bare min erfaring, men jeg føler at det faktisk er ganske vanskelig å finne ei bok som kan leses på et fly, det er liksom så mange faktorer som spiller inn.

Den må for det første være paperback, så den ikke veier et tonn.*** Også må det være ei bok du faktisk vil lese, ikke ei klassikertype bok du føler du BØR lese fordi alle sier den er så bra og lærer deg om livet - med mindre du altså vet at boka faktisk er underholdende - fordi kjedsomhetsfaktoren er mye høyere på fly enn en vanlig tirsdagsformiddag, og du derfor trenger noe med HØY underholdningsverdi. Pga. dette, og fordi mangelen på søvn gjør at du blir overfølsom, bør heller ikke boka være deprimerende. Trust me. Jeg leste "Drageløperen" på fly til Hawaii ei gang, og den var altså både den type bok alle sa jeg BURDE lese fordi den var bra OG skikkelig deprimerende. Never again... (selv om det var ei bra bok...bare ikke i den sitasjonen!)


Det jeg syntes er aller best er egentlig bare ei skikkelig feel-good bok. Jeg ville foreslått en av Liane Moriarty sine bøker (Australsk forfatter jeg er veldig glad i), "The Brightest Star in the Sky" av Marian Keyes (beste bok ever!!! Handler om alle beboerne i et hus i Dublin, den er glad og riktignok litt trist, men også utrolig utrolig morsom.) Å, eller den boka jeg leser nå, "The Little Lady" av Hester Browne, om ei britisk jente som starter et byrå hvor hun tilbyr "feminine" tjenester til menn, typisk gi dem en makeover, være daten dems i et bryllup, og lignende. Så søt!

Jeg har egentlig skrevet på dette innlegget i hele dag, innimellom pakkepauser, og nå er jeg faktisk snart ferdig både med pakkinga og skrivinga! (må bare finne frem to dusin sokker, som forøvrig har blanda seg på vaskerommet med alle de andre i familiens sokker. Whii!) Jeg må si jeg er litt nervøs med tanke på å dra, men mest av alt gleder jeg meg sykt masse!!! Det er nok neppe nettilgang der jeg skal være, så det blir nok ei stund til jeg skriver her igjen =)

Masse klemmer fra meg!

*en av tingene som er oppi der er ponchoen min. Jeg har alltid følt på meg at hele ponchogreia gikk litt fort over, og at den SÅ kommer tilbake igjen før vi vet ordet av det...og da skal jeg stå klar, for å si det sånn.

**alle ting venner av meg gjør\har gjort.

***med mindre du driver med styrketrening på høyt nivå og tar med deg så tunge bøker som mulig for litt ekstra trim (i så fall kan du godt kontakte meg og bære bagasjen min når du enn føler for det!!!)