 |
| Kake 1 |
En gang var jeg bitteliten. Så ble jeg litt større. Og enda litt større. Ingenting av dette er vel egentlig spesielt oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at alle blir eldre.
Men det faktum at jeg ble 22 på fredag...det føltes likevel litt rart?
Min første dag som 22-åring startet hvertfall veldig bra. Mine fantastiske samboere hadde, midt i sin travel skolehverdag, tatt seg tid til å lage pannekaker til meg! DET var fint, det. Etter frokost var jeg sånn "ha ha, jeg har bursdag, idag skal jeg ikke lese om arve-og familierett".
"Familierett" er forøvrig et misvisende ord. Det skaper altfor positive assosiasjoner. Faget burde egentlig hete noe sånt som "skilsmisserett". Eller "hvordan-tyne-ut-mest-mulig-penger-av-eksen-min-rett".
Uansett, siden det var min bursdag droppet jeg lesing og hadde en skilsmissefri dag. Først hadde jeg lunsj med Kristine, og så dro jeg på shopping. Økonomisjefen i mitt liv (les: meg selv) hadde nemlig funnet ut at jeg kunne overse hele den "ha-et-budsjett-fordi-du-er-fattig" greia akkurat denne dagen.
Da jeg kom hjem hadde jeg fått en pakke fra pappa og mamma, som jeg (selvfølgelig) åpnet med en eneste gang. Det var et kamera! Resten av denne dagen er derfor VELDIG fotografisk dokumentert.
En annen ting jeg gjorde var å lage bursdagskaka mi. Siden jeg, som jeg har nevnt før, har veldig høye tanker om mine egne bakeegenskaper fant jeg ut at jeg skulle lage denne kaka. Bortsett fra at bunnene ble halvparten så høye som Manuela sine gikk det greit, da. Så sa jeg til Anne Marie og Hanne at de måtte lage frostingen. (Det er den type ting du kan gjøre når du har bursdag). (Og de hadde faktisk tilbudt seg å lage hele kaken for meg, men jeg syntes det er så gøy å bake at jeg ville gjøre litt selv.)
 |
| Hanne baker! |
Bare at jeg hadde ikke lest gjennom frostingoppskriften på forhånd, så jeg visste ikke at den måtte stå i til sammen syv timer. Det er lurt å lese gjennom oppskrifter før du lager dem, det er mitt tips til dere altså.
Senere dro vi jentene, pluss to av kjærestene, ut og spiste på Egon.
Der snudde Astrid seg mot meg og sa alvorlig "jeg har noe trist å fortelle deg!"
Jeg har (veldig) mye fantasi, så jeg forestilte meg straks Armaggedon type scenarioer.
"Du får ikke bursdagssang av de ansatte her! Eller is!" fortsatte hun.
"Men du kan få ballong!" la Anne Marie til.
"Vet dere, det går bra!" sa jeg, lettet.
Da vi kom hjem igjen måtte vi foreta en redningsaksjon på frostingen. Til slutt, etter å ha tilført den alskens kompliserte ingredienser, endte den opp med å smake sjokade.
Det ble hvertfall en fantastisk fin bursdag, og det hele ble avsluttet på bønnerommet. Jeg fikk også en hel kveld sammen med jentene mine, og det skjer ikke så ofte!
Neste dag feiret jeg bursdagen min ENDA EN GANG! Fordi, du vet, man har jo litt bursdag dagen etter at man har hatt bursdag også, sant?
 |
| Kake 2 |
En mengde sukker, smør, sjokolade, oreokjeks og kremost, smadret sammen...hvordan kan det ikke bli supergodt? Vi hadde også ekstreme mengder frosting fra kvelden før. Pluss frukt. Det er viktig å poengtere det med frukten.
Dette ble også en veldig koselig kveld, med leker og prating og generelt høyt sukkerinntak.
Men, nå lurer jeg på om det er på tide å slutte å feire og begynne å leve mitt vanlige, 22-årings liv.
Jeg bør i det minste slutte å spise kake hver dag.
Først må jeg bare spise opp alle kakerestene i kjøleskapet.
Hjelp mottas gjerne.
Klemmer <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar