Not quite a hooligan yet: fotballkamp Brann-Rosenborg

Dette er et bilde av meg - og min venninne Kristine forøvrig - fra søndag. Da var vi - med flere - på Brann - Rosenborg kamp. Selvfølgelig. Jeg mener, det var jo sesongstart og greier. Var det noen grunn for meg til å IKKE dra?

Ikke egentlig, når du ser bort fra det faktum at jeg syntes den så folkekjære sporten er omtrent like interessant som nyheter for døve på NRK.

Til tross for dette er jeg altså ikke totalt blottet på erfaringer når det gjelder fotball. For eksempel så jeg faktisk en fotballkamp på TV med noen venner engang. Bare at de ble litt sure på meg, for de sa jeg snakket for mye.

OG, da jeg var 15 år gammel var jeg faktisk på en landskamp mellom Skottland og Norge. LIVE. Ikke nok med det, i fjor på Hedmarktoppen skaffet jeg laget mitt et mål. Vel, indirekte. (En av motstanderne syntes synd på meg og lot oss få det neste målet med vilje...)

Men, tilbake til tema: kampen på søndag!Førsteinntrykket mitt da jeg entret banen var "hæ? er den så liten?" Jeg trodde liksom den skulle være litt større.

Kristine forklarte at de av og til bare brukte halve banen, noe jeg selvfølgelig trodde på helt til hun begynte å le...så satt vi oss ned blant mengder av rødkledde mennesker. Siden ikke Start, som jeg selvfølgelig heier på, var tilstede valgte jeg å heie på Brann.

Og så...ble spillerne presentert. Det var huing og klapping, og jeg må si jeg nesten ble litt revet med. Da spillet begynte tenkte jeg "hm, dette er jo faktisk ganske spennende!"

Den følelsen varte i omtrent tjue sekunder. Etter det brukte jeg tiden på å FRYSE, se på menneskene rundt meg, prøve å konsentrere meg om ballen, FRYSE, snakke, ta bilder, og ja, nevnte jeg at jeg frøs? Det var også en hel del ballonger strødd rundt på banen, og jeg hadde et slags ønskescenario om at noen av spillerne feilaktig skulle tro de var fotballer og begynne å sparke dem. Men det skjedde altså ikke.

Alt i alt må jeg si at jeg koste meg...litt? Hele den stemningsgreia var gøy. Særlig fordi Brann - mot alles forventninger - faktisk VANT!

Så, hvem vet, kanskje blir Brannkamper min Next Big Thing i livet mitt.

Eller...kanskje ikke? Med mindre Chess fortsetter å sponse kampgåingen min tror jeg kanskje jeg fortsetter å prioritere penger på klær og øyenbrynsvoksing.