Jeg er kanskje blek, men jeg er også - muligens på grensen til det urealistiske - optimisk. Så hvert eneste år er jeg sikker på at i år, det er året hvor jeg blir brun! Skikkelig, awesomely "dyppet kroppen i honning" type brun.
Selv om jeg ikke ble brun da jeg var på langturen engang.
mandag 1. august 2011
Mitt liv som blek
Speil, speil på veggen der, hvem er blekest i landet her?
Det som er fint er at jeg er såpass amasiøs at jeg virkelig jobber med å prøve å få litt farge på mitt hvite legeme. Selv om hodet verker og svetten renner og mamma sier jeg må gå inn og ta meg en dusj så jeg ikke får hetelslag. Idag, da sistevente inntraff, tvang hun meg med på badetur faktisk. Hun kjøpte til og med et blad til meg.
Og nå har jeg faktisk blitt - litt - brun!!! (Kort pause her hvor jeg danser seiersdans)
Det er bare det at 1) vennene mine er mye brunere enn meg. 2) vennene mine klager seriøst alltid over at de er bleke. Til meg. Og jeg bare, er ikke det litt som å klage til en blind at du er nærsynt, liksom?
Så mitt eneste håp er egentlig å finne meg nye, veldig veldig bleke venner.
Eller så kan jeg flytte til for eksempel California og bli kjempebrun. Så kan jeg dra hjem på besøk sånn typisk i februar, når alle er på sitt blekeste, dra opp skjorta og vise magen og bare "who`s the paleface now, huh?"
Meeen, siden jeg som sagt er så optimistisk så skal jeg ikke gjøre noen av disse tingene. Jeg skal bare fortsette å sole meg, siden i år selvsagt er året hvor brunheten skal komme!
Vel, den "flytte til California" delen vurderer jeg å gjøre sånn en gang i fremtiden, men jeg har faktisk bedre grunner til det enn at jeg vil bli brun. Som for eksempel at jeg vil ha muligheten til å faktisk bruke de fem hundre sommerkjolene mine mer enn en gang i året.
Det er viktig å basere livsvalg på gode, solide grunner.
Ellers så gjør jeg faktisk andre ting for tiden enn å sole meg. Som å jobbejobbejobbe. Siden jeg jobber på et historisk museum og bunader ikke akkurat er kjent for å være avslørende kan ikke denne jobben kombineres med solingsjobben.
Selv om jeg tror nesten jeg må legge til modell i jobbeskrivelsen min snart, tatt i betraktning at jeg blir tatt bilde av cirka 53 ganger hver dag. Noe jeg egentlig ikke har noe imot, jeg mener, å pose sammen med spanjoler som kysser meg på kinnet er utvilsomt en slags livserfaring det og.
Og akkurat i min yrkesskarriere tror jeg faktisk min nevnte blekhet har en viss fordel. Jeg mener, hva er vel mer norskt enn ei blek blond jente i bunadsliknende bekledning?
Meeen, nå må jeg faktisk stikke og ta litt intravenøst betakaroten.
Klemmer =)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar