Eksamen ate my soul

Hei vakre verden,

Jeg har ikke skrevet her på en stund, og det er altså fordi eksamenslesingen har sugd ut all min kreative energi og etterlatt seg et tomt skall av den jenta/kvinnen jeg en gang var. Eksamen får virkelig ut det melodramatiske i meg.

I motsetning til resten av året, når chill nok er det ordet som best kan kategorisere min væremåte.

Eller hva???

Men uansett, I am dying here. On the inside. Jeg er lei. Så, så lei.

Idag ble jeg faktisk så lei at jeg gjorde følgende: 1) Hev en tom Vitamin Well flaske på soveromsdøra mi.

Liten digresjon her, men jeg elsker de flaskene. Selv om det er teit å bruke 30 kroner på en flaske vitaminvann. Men de er så fine at jeg ikke bryr meg.

Uansett, da jeg hadde gjort det tre ganger eller noe ble Cecilie alvorlig bekymret for meg. Jeg måtte komme inn på rommet hennes og hun gav meg en trøstende tale om at jeg ikke kom til å stryke psyk 101.

2) overførte hele frustrasjonen min til noe annet!!! Jeg tror Freud ville vært stolt av meg altså. Det jeg overførte til var orddelingsfeil. Jeg har faktisk veldig sterke følelser for orddelingsfeil, og nå kom disse virkelig til overflaten. Det endte faktisk med at jeg kom frem til at alle i Norge burde ta en ordellingsfeilstest, og de som strøk måtte ta norskeksamen om igjen.

Men så begynte jeg å tenke på hvordan vi snakket om vennlighet (som en av åndens frukter) på cellegruppen min igår, og at mine fordomsfulle holdninger mot alle som begår orddelingsfeil ikke var spesielt vennlige.

Selv om jeg syntes fortsatt den testen er en god ide. Egentlig. Litt.

For en stund siden gikk jeg ut en liten tur. Da begynte det å lyne og tordne. Etter at oldermoren min fortale meg en veldig skummel historie om en jente som ble tatt av lynet og brant opp har jeg egentlig vært litt redd for at det samme skal skje med meg. Men så kom jeg på en bok jeg leste på ungdomsskolen, som handlet om en jente som ble tatt av lynet og deretter fikk evnen til å finne savnede mennesker.

Ikke le, den var faktisk kjempegøy

Og jeg bare "det hadde jo vært ganske kult da, hvis det skjedde!".

Men så tenkte jeg "men, det skjer selvfølgelig ikke i virkeligheten."

Hvilket seriøst er et klart signal på at min akademiske karriere har ødelagt meg. Før ville jeg lett innbillt meg selv at noe slikt var fullstendig mulig.

Og det tror jeg egentlig er moralen i dette blogginnlegget: ikke ta en høyere utdannelse. Vi bor i Norge. Håndtverkere tjener mer enn akademikere. Dropp studielån, det psykiske stresset som er eksamen, og et liv som Et Kritisk Individ Som Krever Evidens For Alt De Tror På og søk jobb på Rimi.

Btw så tror jeg at jeg skal gå over på juss til neste år.

Jeg vet, jeg er sannsynligvis en underbevisst masochist.

Snakkes =)

Den fineste dagen

Nå er jeg faktisk blitt sendt på rommet. Sist jeg ble det var, ehm, jeg vet ikke, i 97 eller noe. I motsetning til den gangen har jeg nå derimot nett på rommet, så jeg slipper å true med å rømme av mangel på noe bedre å gjøre.

Vel, sannheten er at jeg har blitt sendt på rommet av mine supersøte venninner mens de ordner med en overraskelse til meg. Fordi det er min bursdag idag!!!! 21 år, hva skjer med det, liksom?

Angående overraskelsen så er min teori (og mitt håp!) at den har noe med kake å gjøre. Det hadde vært bra. Kakeoverraskelser slår liksom sjeldent feil. Faktisk tror jeg at verden hadde vært et bedre sted om mennesker jevnlig overrasket hverandre med kaker.

Uansett, hvis noen glemte det i et millisekund: det er min bursdag idag!!! Bursdager er bra, altså. Jeg må bare si at jeg er veldig takknemlige for at mine foreldre valgte å få barn. Som takk for at min mor fødte meg - det var sikkert veldig vondt - skal jeg nå dermed oppfylle hennes ønske om at jeg legger ut bilder fra da vi lagde blomsteroppsatser sammen.
Veldig koselig dag =) Men, da må jeg nesten legge ut et bilde av pappa og, siden jeg tross alt også kan takke ham for at jeg, du vet, eksisterer. Glad i dere begge to!!!! Pappa og lillebror Paul =)

Jeg må si jeg syntes jeg er litt ekstra heldig som er født på våren egentlig. I det siste har det tilogmed vært litt sommer her, hvilket har ledet til eksamenslesing i sola, grilling, og, ikke minst bading. Jeg var vel strengt tatt mer en observatørtypeperson av hele badegreia, men uansett..

Ok, jeg må si jeg virkelig gleder meg til bursdagsmiddag og gaver! Og, ikke minst, the surprise. Fordi, du vet, det er min bursdag, i tilfelle du kanskje glemte det bittelitt igjen...

Hitill idag har jeg btw virkelig slått meg løs, altså. Til frokost tok jeg ordentlig sukker på havregrøten min, istedenfor sukrinen jeg pleier å bruke. Og på ICA idag (ja, jeg dro på ICA, aka the happiest store on earth!!! Den er så stor! Og ren! Og skinnende! Og de gir ut gratis smaksprøver der!) kjøpte jeg mitt guilty pleasure (sorry, finner ingen adekvat norsk oversettelse.) blad, "Kamille".

Jepp, jeg inrømmer det, jeg liker "Kamille". Selv om det teknisk sett er et dameblad og jeg burde like typisk "Elle" og "Costume" best. Og jeg gjør det, jeg bare...syntes "Kamille" er veldig gøy å lese. Det er litt flaut, men der har du den nakne sannhet.

Jeg er jo så gammel nå, så da kommer slike ting frem. Fordi det som sagt er min bursdag idag. Måtte bare si det en gang til...ha ha, jeg er faktisk så gammel at jeg tilogmed har fått en rynke i panna!

Mamma sier det bare er en mimikkrynke, men uansett.

Det som er er at alle venninnene mine er sure på meg på grunn av det med den rynka. Fordi jeg etter min oppdagelse av den har klagd det på den til cirka alle. Til og med folk jeg egentlig ikke kjenner så veldig godt. Hvilket har ført til at alle disse menneskene selv har begynt å betrakte sine egne panner, og de fleste av dem har dessvere oppdaget at de selv også har en liten rynke eller to!

Jeg vet, alderdommens inntog er ikke noe å spøke med...meeen, jeg blir fortsatt tatt for å være 16 ganske ofte, så jeg tror egentlig ikke jeg har noe å frykte. Ennå.

Klemmer fra bursdagsjenta <3