Awesomeness!

Festlighetene tar tydeligvis aldri slutt.

Eller, de gjør jo det. Mest sannsynlig i neste uke, for da er det bare to uker til eksamen.

But for now we are young, liksom.

Og for det første, så har det vært 17. mai! Som jeg bare elsker. Muligens enda mer enn barna. På 17. maifrokosten med kollektivet ++ var jeg såpass gira at jeg greide å søle kaffe utover hele kjolen min.

(Man ser det ikke på bildet, men jeg drikker av en Statoil-kopp her. Syntes det var ganske passende. Tatt i betraktning oljens betydning for vårt kjære lands utvikling.)

Det ordna seg da, og snart var vi ut døra, med flagg og det hele.

Bare at jeg tydeligvis ikke har de egenskapene som kreves til å være et flaggbærende menneske, da jeg drev å glemte at jeg bar det og stanget folk med det og sånn.

Etter hvert var det grilling hos mine gode venninne Maria, og det var kjempekos. Masse folk i en liten leilighet, det blir alltid god stemning. Vi var en gjeng som droppa den berømmelige konserten og ble igjen til fyrverkeristart. Etter hvert utviklet det seg faktisk til et dance party til JBs herlige toner. Hipp hipp hurra for Norge, altså!

Neste dag var det utdrikingslag for min kjære samboer, Hanne! Hanne er ikke av de flaueste, sånn når det gjelder å gjøre crazy ting, så hun fikk vel egentlig gjennomgå litt.

Eksempelvis da hun måtte gå inn på en barneklesbutikk og spørre om klær til sin premature baby, som altså egentlig var Lindas gamle Baby Born.

Butikkekspeditøren bare "ehm...ja...det ligger noen klær i kurven til venstre..."

For å fortsette med babytemaet måtte hun også gå rundt med smokk og bleie på Torgallmenningen, og spørre folk om hvor mammaen hennes var...

En annen ting vi gjorde var å spille lasertag. Igjen! Det begynner snart å bli en fast hobby altså.

Etterpå hadde forloverne stelt i stand middag til alle. Så. Utdrikningslag. Anbefales som helgeaktivitet til dere alle. Det eneste som kreves, er å få noen i omgangskretsen til å forlove seg.

Og SÅ har vi hatt noen herlige sommerdager.

Det var fantastisk. Ok, så, de er borte nå, men jeg har tross alt bodd i Bergen i snart tre år. Jeg vet å glede meg over solglimt liksom.

Snakkes!