Gratulerer med dagen, pappa!

Pappa har blitt 50!!? Dagen ble feiret med familie, venner, musikk, taler og tapas. Egentlig skulle vi ha det hjemme, men siden pappa stadig fant nye folk han ville invitere endte vi opp med å feire på befalsmessen.

Mine flotte foreldre

Brødrene mine trosset stemmeskiftet og fremførte "Hjerteknuser". Mamma overrasket alle med å synge til pappa, med stor suksess! Silje og meg fortalte og viste bilder av vårt liv med pappa. 

"Pappa! Vi skal starte nå..."

Mens vi forberedte oss ble jeg virkelig klar over hvor takknemlige jeg er for å ha vokst opp med min eventyrlystne, til tider overentusiastiske far. Han har lært meg å hoppe uti ting, og å sette pris på øyeblikkets magi. Å være et gavmildt menneske, og å holde fast i det jeg tror på.

Og at kommunisme og kongehus er, vel, det verste som finnes. Men det er egentlig en annen sak. 

Det som er sikkert, er at pappa nok er grunnen til at livet mitt til nå har vært over gjennomsnittlig innholdsrikt...å dra på ferier til obskure steder, bo flere år i USA, det hadde nok ikke hendt dersom ikke pappa hadde ment at dette blir jo kjempegøy!

(Og så er jeg muligens og litt takknemlig for at mamma har holdt litt igjen også. Slik at jeg slapp å vokse opp i en husbåt i Shanghai eller noe sånt.)

Glad i deg pappa, og tillykke med de neste 50!*

*tatt i betraktning gjennomsnittlig levetid i vår familie er faktisk ikke det totalt upåregnelig...