Skotyver og brudekjoler

På torsdag, altså. Da ble jeg konfrontert med menneskehetens ondskap. 

Jeg vet at det skjer grusomme ting her i verden på en nærmest konstant basis, og at de fleste av dem nettopp skyldes nevnte menneskehets ondskap. Men jeg hadde likevel en slags naiv tro på at de fleste mennesker er egentlig kjempesnille. 

Helt til nevnte mennesker stjal skoene mine!!!

Nærmere bestemt to par sko. OG min elskede gråbeige kåpe.

18 år gamle Malene og jakka!

Det med kåpa er nesten verst. Den kostet egentlig 2000 kroner, men jeg fikk den gratis fordi jeg vant et gavekort på 5000 kroner på Message da jeg var 18. Dette var selvfølgelig en av mine gøyeste livsopplevelser noensinne, og hver gang jeg gikk med jakka tenkte jeg på hvor heldig jeg var som hadde vunnet den.

Vi hadde mange fine stunder sammen, jakka mi og meg.

MEN. Ting er bare ting, og livet går videre. Og jeg tror egentlig fortsatt at de fleste mennesker egentlig er snille.

Utenom min lille tyveriopplevelse har jeg dessutten gjort veldig mye gøy i det siste. For eksempel så har vi hatt besøk av tre fabolusly fantastic sørlandsjenter, nemlig Ingelin, Victoria, og Camilla. Vi bare pratet, spiste,  pratet, dro på en fest med Salt, pratet, dro på Fløyen, dro på TGI Fridays, spiste sjokolade...

En annen ting vi gjorde, var å dra på Belle Amie for å se på brudekjoler.

Brudekjoleshopping er altså den beste type shopping. Jeg mener, det er meter på meter med fantastisk vakre kjoler. Hvite kjoler. Av sateng og silke og tyll og blonder. Dessuten er det tiaraer. Og brudeslør. Sukk sukk sukk. 

Den vordende bruden, Ingelin, fant til og med KJOLEN. Hun var fantastisk fin i den, og det var SÅ gøy å være med på hele utvelgingsprosessen.

Så, på mandag, dro jeg på Belle Amie igjen, denne gangen med mine samboere. Siden både Anne Marie og Hanne skal gifte seg (ja, jeg vet, jeg omgås seriøst bare forlovede mennesker) var det altså dobbel kjoleprøving!

Anne Marie og Astrid

Det var faktisk helt ekstremt gøy, for vi andre måtte liksom velge ut kjoler til dem. Og det var jo my dream come true i seg selv, tatt i betraktning at jeg elsker å velge ut klær til folk. Pluss at dette var, du vet, ekstremt vakre, hvite kjoletypeklær.

Men visste dere at brudekjoler er ekstremt tunge å bære?

Hanne satte seg til og med fast i en. Men det er egentlig en annen historie.

Uansett, til slutt endte faktisk Anne Marie opp med å kjøpe en kjole. Hun var utrolig vakker i den, det var kjempegøy.

Sånn ellers lærer jeg veldig mye om ulike farer i samfunnet for tiden. Som fallende gesimser. Eller svingdører. Eller trapper uten gelender. Erstatningsrett, altså....

Og nå må jeg skrive vår ukentlige innlevering. Ordgrensen er på 1000 ord, og til nå har  jeg 1900. Yay...

Klemmer =)