Hipp, hipp hurra!

Altså. Teknologi er ikke min venn. Selv om. På en måte så er det min venn. Som jeg elsker, men virkelig ikke forstår.

Kristine, Astrid og Henrikke i 17.maittoget

Teknologi er egentlig litt som gutter, når jeg tenker meg om. I at de aldri slutter å fascinere meg, på tross av at jeg virkelig ikke forstår dem. 

Jeg brukte hvertfall kanskje sånn ti minutter på å forstå hvordan jeg logget på her, etter at jeg nå har skiftet til ny design. Jeg vet egentlig ikke om jeg liker den nye designen en gang. Det kan være den snart byttes ut med enda noe nytt. Så vet dere det.

Men sånn ellers: Gratulerer kjære landsmenn, med dagen som var!!!

Buekorps

Jeg hadde en typisk bergensk 17. mai. Vi snakker buekorps og regn. Og rømmegrøt. Det er visstnok en slags vestlandsk tradisjon. En tradisjon jeg ble veldig personlig involvert i, ettersom 17.maifesten jeg var med å arrangere med Navigatørene serverte det.

Is fikk jeg ikke spist, men jeg veide opp med stort kakeinntak på nevnte 17.maifest. Jeg var også på 17. mai-frokost i Bergenskirken. Veldig fin måte å starte dagen på!

Forresten, jeg tror alle mennesker fra Vestlandet har bunad. Seriøst. Det er nesten litt sjokkerende. Jeg har liksom så vidt kommet over den alderen hvor bunad er teit, liksom, og så driver folk og spør meg ut om hvordan jeg har tenkt å stryke bunadsskjorta mi. 

De har heller ikke tapto her. Jeg har altså prøvd å beskrive tapto til folk, men de ser ikke ut til å forstå hvor fantastisk utrolig moro dette er. Kanskje det er den type ting du må vokse opp med. Som peanøttsmør. Eller rømmegrøt som 17. mai.

Så som dere ser er nasjonaldagen ikke helt lik her som den er hjemme. Men, jeg koste meg. Og, det er tross alt samme land, samme folk, samme fantastiske nasjonaldagsglede.

Hipp hipp hurra!