HJEMSØKT!

Jeg er for tiden HJEMSØKT. Av 19 lilla kalendere. De sitter på krakken ved siden av senga mi og ser opp på meg, anklagende. De er som en slags dårlig samvittighet som faktisk er fysisk tilstede. Det er ikke nok å bare fortrenge det i tankene mine, jeg må gjemme de vekk i virkeligheten også. Eller bare unngå å se ned på de.

Det skal jammen ikke være lett.

Poenget med kalenderne er at jeg skal selge dem. Til inntekt for hjelpearbeid vi skal drive med på langturen. Kalenderene er veldig fine, det er kreativklassen som har laget dem:


Eksempel på en av månedene i kalenderen

Men altså, det er ikke SÅ lett å få solgt de. Spesielt ikke i begynnelsen av Oktober. Spesielt ikke når man er like smart som meg og finner ut at man likesågodt skal bestille 20 stykker, for å selge ting er jo kjempelett. Eh...not. Hitill har jeg solg en kalender, og den var til mamma.

Ok, jeg har kanskje ikke prøvd sånn ekstremt hardt ennå. Det er der den dårlige samvittigheten kommer inn. Jeg har vært opptatt, men jeg har vært opptatt av typen "vært på cafe med venner" og "sett sesong 1 av Gossip Girl på dvd", ikke "jeg har vært ute og reddet liv og funnet en kur mot kreft og skaffet mat til mine 13 farløse barn" typen.

Så...er det noen villige blogglesere som føler en fantastisk stor trang til å kjøpe en kalender (eller to...eller tre...eller alle 19, for den saks skyld), så VÆR SÅ SNILL, ikke nøl med å ta kontakt. Den koster bare 100 kroner. Og alle trenger jo kalendere, jeg mener, hva hadde vel verden vært uten dem? Fullstendig kaos, det er det den hadde vært. Ok, så vi har kanskje kalender på mobilen. Men det er noe ANNET. En ekte kalender å henge på veggen er en tradisjon, noe mennesker har gjort i generasjoner. Pluss at det finnes faktisk mennesker som ikke har mobil*, og hvordan skal de finne ut hvilken dag det er hvis de ikke har en kalender? I tilegg er det jo dekorativt med en kalender! Ja, du kan faktisk SPARE penger ved å kjøpe en, for du slipper å handle inn et bilde eller noe på den tomme plassen på veggen kalenderen nå fyller opp.

Seriøst, folkens! Fantastisk deal her!

Ingen interesserte?

Neivel...jeg får bare stille meg opp i Markens da. Utenfor Sandens, kanskje. Pengeinnsamlinger av diverse slag er jo ikke akkurat ukjent i bybildet...

Eller så bare kjøper jeg alle av meg selv, også gir jeg de til hver eneste person jeg kjenner i julegave (sorry, dere som nå vet hva dere får til jul, men c`est la vie).

Alt for å slippe hjemsøkingen. Pluss at, du vet, jeg får samlet inn penger til folk som trenger det mer enn meg.

Cheers ;)

*jeg kommer kanskje ikke på noen akkurat nå, men jeg vet at de finnes. Et sted.