Min nye venn TV

Siden vi jenter (visstnok) er drevne multitaskere, skriver jeg dette innlegget mens jeg ser på TV. Det er liksom litt fint å leve opp til sitt (angivelige) kjønnsbaserte potensial.

Faktisk er jeg litt imponert over min nevnte TV-titting, tatt i betraktning at jeg nesten ikke har gjort det på tre år. Det er det folkehøysskole gjør med deg, nemlig. I tillegg forstår jeg ikke helt TV-en vår. Jeg mener selv dette ikke er min skyld, men TV-ens kompliserthet....

Jeg greier å se serier på nettet, da, det skal jeg ha.

Uansett, sist gang jeg skulle se på TV (det var i november) fant jeg ikke ut hvordan jeg skiftet kanal, så jeg endte opp med å se på Nordnytt. Ikke for å disse Nordnytt eller noe, men det var ikke de mest spennende minuttene i mitt liv.

Men idag, altså, idag greide jeg til og med å skifte fra dvd- til TV-modus!!! Vet dere, vi ser ut til å ha ekstremt mange kanaler. Sånn typisk Fox Crime og Disneykanalen og MAX og Discovery og jeg vet ikke hva. Imponerende, det er det det er.

Å, nå viser de den resirkuleringsreklamen med Didrik Solli Tangen. Jeg har aldri sett den før, men i følge min roomie Kristine er den over en måned gammel. Det er det problematiske med å aldri se på TV, du går glipp av ting.

Jeg har fortsatt ikke landet helt på noe å se på, da. Det er problemet med mange kanaler; det er rett og slett for mange valg. 

Ok, så, nå har jeg endt opp med "the Simpsons". Som var kanskje det tredje jeg gikk inn på. Denne "se på TV" greia er seriøst ganske slitsom. Det var mye enklere før, da jeg visste hvilke programmer som gikk. 

Nå ser jeg forøvrig på "The Amazing race", som alle jeg bor med elsker. Personlig syntes jeg dette virker som en utrolig stressende måte å reise på. Men det er ganske underholdende, da.

Å se på TV med meg selv var jo faktisk litt festlig, da. Spesielt siden jeg som sagt begynner å forstå hvordan fjernkontrollen virker! (Til mitt forsvar må du trykke kanskje femti ganger på hver knapp før den reagerer.) Selv om jeg tror jeg foretrekker å se serier på nettet. Du slipper liksom reklame og sånt.

På den andre siden, Didrik Solli Tangen er ganske kjekk.  

Her må det virkelig foretas en interesseavveining, altså. 

Selv om, hvorfor har jeg egentlig vært inne og sett på TV i kveld? Det er tross alt, for en gangs skyld, fantastisk vær ute...

Innhentet av virkeligheten; kontraktsrett, brød med syre, og ingen kaffe.

Så, sist torsdag, kl 04:50 for å være ekstremt nøyaktig, forlot jeg Israel til fordel for Norge.

Dette bildet kom opp da jeg googlet "Norge".

Det positive med dette, foruten sauer og fjord og fjell, er at i Norge kan vi spise melk og kjøtt sammen!!! OG, dersom du spiser ostesmørbrød og søsknene dine spiser hamburger, kan dere sitte på samme spiseområde!!!!!

Det foregår heller ingen feiring av en religiøs høytid som krever at man kun spiser usyret brød. Usyret brød er kjipt, hvis du ikke visste det. Det er tydeligvis i syra all moroa ligger.

Siden jeg kom tilbake har derimot mine daglige gjøremål endret betydelig karakter fra da jeg var på ferie, og ikke i på en bra måte. Jeg mener, sist uke drev jeg liksom å gjorde ting som å sole meg. Og kjøpe sko. Og dra på diverse utflukter til bibelske  steder. Pluss at foreldrene mine kjøpte kaffe til meg hver gang jeg ba de om det.

En annen ting jeg gjorde var å flyte. Flyting anbefales som daglig gjøremål, altså. Pluss at det kan kombineres med et tidligere nevnt daglig gjøremål, nemlig soling.

Denne uka har jeg derimot brukt tid på å lese til eksamen i kontraktsrett. Og det er ingen som har kjøpt kaffe til meg. Heldigvis har jeg hatt mine lyspunkt. For eksempel i dag, da jeg kom tilbake fra lunsj, hadde lovboka mi slått seg opp på "likavhendingsloven". Når du har eksamenhjerne er den type ting ekstremt morsomt.

I morgen er det jo altså selveste eksamensdagen, men jeg er egentlig ganske rolig. Jeg tror at å ha eksamen så ofte har habituert meg i forhold til eksamensstress og liknende. Så mitt tips til deg som lider av eksamensangst er følgende: studer juss!

Men nå må jeg faktisk legge meg. Vet dere hva, jeg tror jeg avslutter cirka 80 prosent av innleggene mine slik? Eller 80 var en vill gjetning, siden jeg har glemt store deler av prosentregninga vi lærte på skolen. Uansett, jeg bare føler alltid jeg må ha en slags avrunding, og så er liksom mitt naturlige behov for søvn som oftest årsaken til at jeg må avslutte og det derfor kreves en avrunding.

Med andre ord, hadde jeg ikke hatt behov for søvn hadde innleggene mine vært milelange. Hadde jeg ikke hatt behov for søvn hadde jeg vel vært en slags medisinsk sensasjon, men det er en annen sak.

Ok, nå må jeg virkelig legge meg.

Siden jeg ikke er en medisinsk sensasjon.

Og har eksamen i morgen.

Langfredag i Jerusalem

Langfredag langs Via Dolorosa. Vi står i skyggen og ser på prosesjonene. Det er korsende nonner og munker. Aldrende italienske pilgrimmer. Høyt hevede krusifiks. Arabiske speidergutter. Et norskt følge, med flagg og nyinnkjøpte Israels-t-skjorter.

Israelske militære holder vakt. Den jødiske og kristne påsken sammenfaller i år, og beredskapen er satt til "high alert". Etter ei stund blir vi med folkemengden. Det stoppes stadig opp for å be og synge. Jeg prøver å nynne med, fokusere på at Jesus gikk her. For 2000 år siden.

Men oppmerksomheten dras stadig mot det som skjer her og nå. En arabisk gutt, bærende på ei tralle med rått kjøtt. Han virker ikke spesielt fornøyd med at menneskemengden stadig blir tettere.Ropene med "jalla, jalla, jalla" møter liten respons.

Heller ikke alle kristne er like begeistret for prosesjonen. Den amerikanske kvinnen ved siden av meg klager høylytt over folkemengden til sin sidemann, en tretten år gammel araber. "I`m not catholic! I don`t want this," sier hun. "I just wanna get to Christ Church! How do I get to Christ Church? It`s impossible to get out of here!"

"No! Is not impossible," sier ei indisk dame som står i nærheten. Hun tar tak i dama, og drar henne gjennom folkemengden, som for øyeblikket står stille og ber fadervår på latin.

Menneskemengden trykker på nå. Vi er under overdekkede tak, og gata er trang. Jeg får følelsen av å være fanget. Ved neste mulighet går vi ut av mengden. Den amerikanske damen er bak oss nå. Hun drikker iherdig på en kartong med eplejuice, og klager over sin skjebne til en krusifiksselger. "I`m not catholic! I don`t wanna be here! How do I get to Christ church?"

Vi vet heller ikke hvor vi er på vei. Veien vi går på viser seg å lede til en koptisk kirke. Den ble bygget på 400-tallet, og er vakker, på en slitt måte. Vi går forbi et alter, og kommer inn i et portrom. Vi går videre inn i nok et kirkerom, men snur raskt da vi innser at en gudstjeneste er i gang. Benkene er vendt mot inngangen, så vi var i alles fokus.

Vi er på vei ut av gamlebyen nå. Salgsbodene er fulle av diverse Jesuseffekter, både smakfulle og mindre smakfulle varianter. Samt BH-er. Og urter. Og hijaber. For å nevne noe.

Det er langfredag i dag, minner jeg meg selv på. Og nå er du der han var. I Jerusalem. Bærende på et kors. Men igjen trekkes fokuset mot folkmengden.

På vei ut av Damaskusporten går vi forbi en jøde kledd i en stor pelshatt og med lange, svarte sidekrøller. Mot oss går også arabere på vei til fredagsbønnen. Jeg ser en liten gutt, ikke mer enn to-tre år. I den tette folkemengden kan han ikke se mye annet enn rumper og legger.

Det er langfredag i Jerusalem. 


Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans (...)Markus17-21

Shalom, baby

Når det gjelder ferie er foreldrene mine definitivt ikke charterferie-og-all inclusive type mennesker. Toppen av lykke er å dra til et sted nordmenn aldri har hørt om. Hvor du må navigere deg ved hjelp av sola*. Og de bruker et skriftspråk vi ikke forstår.

Nevnte foreldre

En annen ting er at pappa blir bestevenner med ALLE. Selv om klokka er fire om natta og vi er kjempetrøtte, er det for eksempel veldig viktig at han har en lang samtale med mannen på leiebilkontoret om diesel.

Hvis du ikke har fått det med deg, så er nevnte nåværende feriested Israel.

Hele familien er samlet, til mammas store lykke, og vi er også sammen med familien Mersland. De er mye mer hardcore enn mine foreldre, så mens vi er på stranda drar de til Vestbredden.

Ellers har vi gjort mye spennende. På fredag dro vi på to markeder i Tel Aviv. Det var et kunstmarked med hjemmelagde, fine ting. Og et "kaosmarked" med mat og angry birdseffekter.

Vi spiste også på en marrokansk restaurant. Utrolig god mat, og det var bare lokale der, så foreldrene mine var kjempegira.

Lørdag dro vi til en (kristen) menighet i Haifa. Her var det både jøder, arabere, og nordmenn. Utrolig fint å være sammen og kjenne på felleskapet som kommer å ha samme tro, på tvers av nasjonalitet!

I Haifa hadde de også dette

Seriøst, dere husker dette?

Er jeg den eneste som husker det?

Hallo, det er jo bahaitempelet avbildet i KRL-boka fra ungdomsskolen!!!

Ok, så, jeg har muligens en liten tendens til å huske detaljer andre glemmer.

Jeg var litt fascinert av det bildet husker jeg, fordi det på en måte var så perfekt.Og når jeg nå så det igjen var det litt som å se, jeg vet ikke, en slags kjendis. I bygningsform. Hvis det gav noen mening?

Bare at det var egentlig så perfekt at det ble ekkelt. Og vi fikk ikke lov til å ta på vannet. Som selvfølgelig førte til at jeg hadde VELDIG lyst til å ta på vannet.

Ellers så har vi også vært hjemme hos noen lokale, siden pappa har kollegaer her. Vi spiste et shabbatsmåltid, og Silje og meg ble med datteren i huset ut etterpå. Spennende å møte israelske ungdommer! Nyhetene fra Israel fokuserer gjerne på angrep og terror, men det vi opplevde var at dette var ungdom som levde liv veldig lik våre egne.

Så er det selvfølgelig forskjellene, da. Militærflyene som flyr forbi hvert tiende minutt. Sikkerhetskontrollen utenfor kjøpesentrene. Det faktum at jentene vi snakket med skulle begynne på sine obligatoriske tjenesteår i militæret fra høsten av.

I dag har vi vært på stranda igjen. I kveld da jeg stelte meg viste jeg stolt og fornøyd magen min til Silje, og jeg bare "se! Jeg har fått farge idag". Så viste Silje meg sin mage, og jeg bare "ehm, nevermind".

Men altså, jeg har det virkelig fantastisk her. Det er sol hele tida, og kaffen er kjempebillig. OG, nede i ganga er det en mann som trykker på en døråpningsknapp for meg, slik at jeg slipper å, du vet, trykke på knappen selv. Jeg kunne godt tenkt meg en slik mann i ganga vår i Bergen. Bortsett fra at jeg tror ikke han hadde fått plass. Med mindre han var ekstremt tynn eller noe..

Og nå skal jeg sove. Takket være at jeg deler rom med alle mine søsken har vi en slags "leggetid".

Sees!

*det er ikke en overdrivelse, pappa måtte faktisk gjøre det på fredag.