En innbilt vinterferie

Så, nå er eksamen over og eksmenssyndromet er borte. Idag later jeg som om jeg har vinterferie. Det er fint. Vet dere, det sto faktisk "vinterferie" denne uka på kalenderen vår på Mi Side. Men det var en smule ironisk, tatt i betraktning at vi har elleve timer med forelesninger å gå gjennom før fredag.

Jeg har også vært ute på reise siden sist. Til Sotra, no less. Det er tross alt viktig å komme seg litt bort etter eksamen, og jeg kan liksom ikke stikke til USA eller Paris hver gang jeg vil ha ferie. Vel, teknisk sett så var det ikke min personlige ide` å dra til Sotra, det var nemlig tur med Salt Bergenskirken der.

Faktisk er det et hett studentsparetips å dra på menighetstur til Sotra istedenfor storbyshopping. Ikke bare er det billigere, du har det også (nesten) like gøy! OG du får nye venner og fine opplevelser med Gud. Du kan også bygge tårn av spagetti og marshmallows.

Men, nå er det tilbake til hverdagen. Bortsett fra at jeg ikke har fått kontraktsrettsboka i posten ennå, og da er det jo litt vanskelig å lese? Synd det gitt...Jeg har faktisk ikke noe valg, jeg MÅ bruke tiden min på andre ting!

Selv om helt seriøst så er jeg faktisk veldig opptatt i dag. Jeg skal nemlig lage fellesmiddag, kylling i satay-saus. Grunnen til at dette tar hele dagen er at jeg har det med å bruke ekstremt lang tid på å lage mat. Vanligvis fordi 1) jeg liker å finne de mest mulig avanserte oppskriftene, for å "utfordre meg selv", og 2) det oppstår ofte uforutsatte hendelser.

Selvpotrett nr. 1 fra kjøkkenet

For eksempel idag. Jeg endte liksom opp med å dra til fire ulike matbutikker, bare for å få tak i alle ingrediensene. Dette vekslet mellom å være min og butikkens skyld.

Uansett, nå holder jeg faktisk på med å lage selve middagen.Vel, kyllingen marinerer seg. Det fine med å marinere ting er at det slipper å gjøre noe. Og, siden marineringen faktisk er en viktig prosess i matlagningen føler du deg produktiv.

Selvpotrett nr. 2 fra kjøkkenet

Og nå må jeg muligens lage ferdig satay-sausen. Og ta ut kyllingene av kjøleskapet. Ingen kan si at denne "vinterferien" ikke har vært produktiv, altså. Jeg tror muligens den skal ta slutt i morgen, da. Eller torsdag...

Klemmer

Studentlivets gleder

Når jeg har eksamen blir jeg alltid veldig misunnelig på alle som IKKE har det. Og da særlig de som ALDRI har eksamen, som barnehagebarn og hjemmeværende mødre og kjendiser.

Selv om seriøst så tror at jeg at jeg er made for this life. Tatt i betraktning mine ekstremt begrensede praktiske ferdigheter kunne jeg liksom ikke blitt snekker. Jeg kunne sikkert vært en veldig lykkelig sekretær, siden jeg elsker å organisere ting. Men, når jeg også har den egenskapen at jeg er ganske god til å tvinge meg selv til å sitte lenge på lesesalen* er det greit å bruke den til noe. Vi har alle våre gaver, liksom.

Akkurat nå er det derimot kun en lesedag igjen til eksamen, og jeg har bittelitt eksamenssyndromtendenser. Hvis du ikke har fått med deg hva eksamenssyndromet er for noe, så er det fullt forståelig. Jeg har tross alt oppfunnet diagnosen selv. Definisjonen er som følger: et syndrom er en samling av et sett symptomer, jf. mine sykepleierstudentfriends**. Eksamenssyndromet er videre alle de symptomene du måtte oppleve som konsekvens av nettopp eksamenslesning.

Det fine med eksamenssyndromet er at du kan bruke det som unnskyldning for ting.

Som, "jeg MÅ faktisk kjøpe enda en caffe latte kantina. Det lindrer syndromet mitt,"

eller "det er ikke min skyld at jeg ikke vasket badet. Jeg har et SYNDROM."

Selv om det funker litt dårlig å si sistenevnte til eventuelle sykepleierstudentfriends. De er nemlig litt skeptiske til selvoppfunne medisinske diagnoser. På tross av at jeg, som har jeg nevnt før, har googlet diverse sykdomssymptomer i årevis og derfor har opparbeidet meg en soldig helsefaglig kompetanse.

Egentlig er vi jo heldige, da. Vi som er studenter i Norge. Vi får gratis skolegang, og selv om vi klager over stipendstørrelsen har vi tross alt råd til å reise på helgeturer til London og Paris. Selv føler jeg meg skikkelig takknemlig for å ha kommet inn på det studiet jeg søkte på, og for at jeg trives med fagene mine.

Jeg tror egentlig kilden til et lykkelig liv ligger mye i å takke. Det er noe jeg har skrevet om før, og på søndag i Bergenskirken ble jeg virkelig påminnet det. Det var Andreas Hasseløy som talte, og det var veldig inspirerende. Talen kan høres her, dersom du også vil bli inspirert!

En annen ting jeg er SÅ takknemlig for, er at Mangos 2012 kolleksjon er inspirert av Isabel Marant!

Med andre ord, det er ikke nødvendig for meg å bli bestevenninne med Isabel for å få tak i klærne hennes lenger. Det er jo en lettelse, takket være at avstandsbestevenninneforhold kan være litt vanskelige å bygge opp.

Men, siden jeg faktisk har eksamenssyndromet, bør jeg muligens legge meg snart. Og med snart mener jeg nå. Så da sier jeg god natt og sov godt =) 

Klemmer

*spesiell beskjed til mamma: jeg er også flink til å ta pauser!
**en av konsekvensene av å være kristen er at du vanligvis har VELDIG mange sykepleiervenner. Fordi, du vet, 38 prosent av alle kristne jenter studerer sykepleie. True story.

Absolutt ikke om Potifar (nesten)

Det er noe jeg har innsett, og det er at når jeg er hjemme pleier 50 % prosent av innholdet på bloggen min å omhandle katten vår, Potifar. Fordi, du vet, han er tross alt verdens søteste, mest ELSKVERDIGE katt.

En mindre følelsesmessig involvert sjel ville nok heller beskrevet ham som en veldig pen, mildt forstyrret drapsmaskin. Men, i likhet med resten av familien (utenom pappa), er det min mening at  Poti can do no wrong. 

Poenget mitt med å nok en gang nevne Potifar er forøvrig at 1) jeg er hjemme, og 2) denne gangen skal jeg fortelle om andre ting enn katten.

Vet dere, da jeg skrev avsnittene over kom faktisk nevnte katt bort og strøk seg inntill meg. Det var veldig søtt. Men jeg skal altså ikke dvele ved det, jf. punkt 2.

Ellers så er det jo veldig koselig å være i hjemme. Igår feiret vi både morsdag og fastelaven. Jeg VET, fastelaven er neste søndag. Men det fant ikke mamma ut før etter at hun hadde kjøpt inn fløte og invitert slekta på fastelavensboller.

Det er jo alltid fint å spise boller med krem, da.

Kleskrisen min har også bedret seg litt, takket være at mamma og meg dro på shopping.

Selv om sannheten er at kleskriser egentlig aldri blir helt bra, de bare går i hi en stund. Jeg tror eneste løsning er at enten 1) jeg blir bestevenninne med Isabel Marant og hun donerer alle klærne sine til meg,
 
 
eller 2) at jeg får en slags personlighetsendring som gjør at jeg mister interessen for klær.

En annen ting jeg har gjort er å lese ut siste bok i Gunnars Staalelsens Bergenstriologi.
 
Første bok begynner med et mord nyttårsaften 1900 - som blir begått i nabolaget mitt - og følger så diverse bergensfamilier over hundre år. Spennende!


Så burde jeg kanskje lese litt mer i denne boka snart?

 ...Vi har faktisk eksamen om under to uker til!

Men nå skal jeg lese telefonsjikanedommen.Senere idag drar jeg tilbake til Bergen. Det blir fint det også =)