Blonde on a budget

Jeg anbefaler egentlig ikke å begynne å skrive humoristiske, nynorske dikt samme med sidemannen din to minutter før forelsesningen begynner. Det er altså en viss fare for å bli så revet med at du ikke merker at forelesningen har begynt igjen. Jeg anbefaler deg heller ikke å rope "mago" veldig høyt under nevnte forelesning.

Jeg gjorde dette fordi jeg ble så begeistret over Kristines forslag om å omskrive "mage" til "mago". Og jeg som sagt ikke hadde lagt merke til at pausen var over?

Hvis du altså går imot mine advarsler og faktisk gjør som meg, så må jeg advare deg med at omtrent halve salen kommer til å snu seg mot deg. Og at gutten som sitter ved siden av sidemannen din kommer til å begynne å le. Og at foreleseren kommer til å legge merke til det, og spørre om det var noe.

Har jeg nevnt at vi er 380 elever i klassen?

Jeg følte vel meg egentlig litt som en viss frøken med samme studievalg som meg selv...Ellers så skrev jeg budsjett i går. Unnskyld meg, men av og til hater jeg å være en Fattig Studenttypeperson. Jeg mener, det er litt trist å vite at du sannsynligvis har et lavere månedsforbruk enn de narkomane på gata som ber deg om penger.

Jeg tror jeg må tvinge meg selv til å være positiv bittelitt. Fordi, tross alt, i en verdenssammenheng er jeg rik. Jeg spiser meg mett hver dag. Jeg har et - forholdsvis - fint sted å bo. Jeg lever i et land med fred. Jeg har gode venner og en fantastisk familie. Pluss at jeg ikke er allergisk mot sjokolade.

Det ville vært virkelig grusomt.

Egentlig tror jeg at å falle inn i den "stakkars meg jeg har ingen penger" greia er en utrolig dum vei å gå.

Jeg tror den gode veien å gå er å stole på Gud, vår forsørger.

Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?

27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!

31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Life of the Serious Student

Denne uka har jeg blitt en Seriøs Student igjen. Og det var kanskje like greit. Man kan jo ikke dra på shopping i ukedagene i all evighet, liksom.

På torsdag satt jeg faktisk helt til halv syv. Eller ti på halv syv, men uansett. Bare at jeg kom klokka tolv og begynte å lese ett, så da er det på en måte ikke like imponerende?

Selv om på mandag greide jeg nesten ikke lese noe, for jeg var så sykt trøtt. Og siden jeg er, vel, meg, ble jeg overbevist om at nevnte trøtthet var symptom på noe farlig.

Som for eksempel en parasittsykdom. Jeg leste nemlig om en dame som hadde det i Woman just, og ble veldig inspirert. Bare ikke på en bra måte.

Så ringte jeg mamma. Fordi det fikser jo alltid alt?

Og mamma bare "Malene, når pleier du å legge deg om kvelden?"

Og jeg bare "Ehm...tolvettish?" Pluss av og til halv to. Men det sa jeg ikke.

I følge mamma så kan man ikke legge seg så sent i ukedagene. Og hun har vel egentlig litt rett?

Eller veldig rett, faktisk. De siste dagene har jeg lagt meg rundt elleve, og den mystiske parasittsykdommen min har forsvunnet sporløst...

Jeg har også fortsatt hele den "leve et sunt og fornuftig liv" greia ved å begynne på yoga. Det er skikkelig gøy. Selv om det var kanskje ikke verdens beste ide å stille seg helt forrerst i rommet på sin andre yogatime? Spesielt ikke når dette var en niva 2 time?

Men jeg kunne noe, da. Også faket jeg en del. Trikset er å puste litt høyt, og ha et intenst blikk. Da får alle de andre inntrykk av at du er en skikkelig seriøst yogaperson. Dessverre går det ikke ann å fake at du for eksempel har bena vridd rundt deg og holder deg selv oppe bare med armene. Så der faila jo skuespilleroppvisningen min litt.

Selv om hele greia med yoga er jo egentlig bare å lytte til kroppen din og gjøre det du føler sånn. Jeg skrev jo sist gang at jeg ikke tror jeg har konkurranseinstinkt. Men jeg tror jeg har det på noen området. For eksempel på yoga.

Jeg er jo altså ikke bare sunn, da. Før noen får feil inntrykk liksom. Vi har jo for eksempel monsterkaka Astrid og meg bakte sist uke. Jeg tror jeg vil vise et bilde av den, faktisk. Men først har vi et bilde av slik den egentlig skulle se ut:

Så har vi bildet av slik den ble:
Men den ble god da, og det er jo det viktigste?
Nå er det faktisk lørdag igjen. Tenk på det, liksom? Og jeg skal snart dra ut, så nå sier jeg so long my blog =)